Vel, vel, vel. Etter gårsdagens innlegg ble postet i en slags nestenlykkeligsomdøv-tilstand, skjedde to ting. Øret forverret seg veldig, noe som resulterte i en svært kort natt og heller dagen-derpå-aktig dag i dag, og jeg fikk en melding av en venninne som lurte på om jeg ikke "bare kunne ta med no' julegodt" på et arrangement. Ta med. Julegodt. Jeg. Og AU. Øret.
![]() |
Ordentlig hjemmelaga! |
Men: Æ kan bake!!! (og ja, jeg synes hjemmelagd skal se hjemmelagd ut. Så bare pass deg!!)
Men best er jeg på å spise, og siden jeg egentlig er best til det gjennom hele året, er ikke den lille lykkefølelsen jeg fikk knyttet på noen som helst opp til julestemning, og den yre gleden vi følte som barn over mammas julekaker....
Men altså: Hope for the hopeless. Og nam. Men dette var mer julestress enn julestemning. Og jeg hører fortsatt så lite at alt et vakkert, og jeg aner ikke om det er julesanger eller lambada jeg lytter til...
Om jeg har med julegodter på arrangementet? Tvilsomt. Om hun kjenner meg godt? Tvilsomt. Men man må jo bli stolt over at folk antar at man er flinke til å bake, da!!!
Trur eg.
Ha en flott kveld, med eller uten oreokuler og kvalme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar