Jakten på julestemningen. Del 18.

Ingen jul uten englekor. Eller englepynt. Jeg liker godt å pynte til jul, samme hvor mye jeg gjør narr av tant og fjas og egne evner, og det beste av alt er å ta fram pynten fra barnehånd. Nei, her er det ingen designerjul, ingen hvit og tander pastell, her er det kræsj i farger, alternative fasonger og alternative materialer, her er det livsglede og humør og sjalabais og dorullnisser og dorullengler og til og med en engel med tissefant, etter en temmelig lang anal fase hos odelsgutten.

Vakrere blir det ikke!!

Det er sjarmerende vakkert og vaklevorent og rett og slett nydelig flott av barnehånd, og det blir absolutt ingen jul uten dette, som i noens øyne er rotete og kaos og rett og slett småkatastofalt, det er i mine øyne selve JULA!!! For meg sier dette at englene er en stor del av også mine ungers liv. Disse fantastiske fortellingene med fjær og håp... Ikke Märtha-engler, men håpets engler. Barnehåpets nydelige englekor. Jeg ønsker at ungene mine skal ha dette håpet, dette englekorhåpet. Jeg nyter å tenke at når de former disse englene (med og uten kjønnsorgan) tenker de litt på hva de gjør, de tenker at dette er engler, en del av dem! Et håp, en grunn til å tenke at de ikke er alene, de har en tro på at de ikke er alene, og selv om det er doruller og papp og plasthår... de er perfekt fantastiske!!!

Her er deler av englekoret vårt. Nydelig, fantastisk og rett og slett perfekt fra barnehånd. Jul. Mammajul. Ingen designerjul.



Halleluja!!