Jakten på julestemningen. Del 3.

Kalenderpiker på ferde. Til glede for noen, skuffelse for andre.

Endelig!!! Endelig kjenner jeg det dunke litt ekstra i hjertet og piple en liten tåre i øyekroken!! Skolens morgensamling med tente lys, allsang og glitrende barneøyne gjorde sitt, det samme gjorde vel det faktum at hørselen nå er så svekket at det liksom blir vakkert uansett...  Ørebetennelse hjertelig tilstede fortsatt, med andre ord.

Ingenting er som å glede folk som er lette å glede. Niåring nærmest euforisk over kalendergave (legomann...), femåring nikket samtykkende til å ha med akebrett og jeg tror NESTEN hun var våken hele den to minutter lange kjøreturen til barnehagen i dag (ingen utpregede A-mennesker her i gården..). Eldstemann innså at det ikke var søndag uten store konfrontasjoner, bare dyp skuffelse (A-menneskekommentaren..) Lærerrom sto lillapyntet og klart, og den lille, celebre gjengen med vaskekte kalenderpiker blant kollegaene (som jeg, hurramegrundt er en del av) gledet mangt et hjerte i dag.

Det er fint vær i dag. Sol, snø og kaldt, og såpass vindstille som det sjeldent er her ute i havgapet. Ingenting er så deilig som å være ute en slik dag. Trikset er å komme inn når det har blitt såpass mørkt at jeg slipper å se klisseflekker og kladdemerker, men kan nyyyyte peis og kaffe og godstol og pledd....

Om jeg har bakt noe, sier du?
Eller vasket? Støvsugd? Kokt, syltet, saftet, rullet og presset?

Hahahaha!

Kalenderpiker gjør da ikke slike ting! Ha en fin dag, med eller uten gløgg i magen!!



Himmelen i ettermiddag. Trygt å gå hjem etter solnedgang.