Jakten på julestemningen. Del 21

(bilde fra nettkirken.no)

Ingen jul uten juleangsten. Uten vaske-som-en-villmann-aldri-bli-ferdig-setter-du-fra-deg-glasset-der??-angsten. I dag er den store springe som en jojo-dagen, og selv om gemalen maner til fornuft, selv om KK forteller om jul uten stress og Dagbladet melder om slankejul og sexy-jul og Nettavisen maser om Fifty shades of grey-jul, er det min egen private hysteriske stressejul. Jepp, rett og slett.

Vi skal ha gjester. Gjester jeg ikke burde stresse med, men likevel lar jeg meg rive med. Ikke til konstruktiv vasking, men hysterisk småkluting. Tårene siler for ingenting, og jeg aner ikke hvor jeg skal gå eller se eller vaske eller bake eller rydde eller.... Selv om gjestene kommer med forventningen om at vi skal ha det kjekt sammen, og med stor sannsynlighet ikke for å få julens kulinariske høydepunkt (de kjenner meg...), og selv om jeg bare vil roe ned og vet at jeg kan roe ned og har lister (i flertall!!!) så kontrollen er der, igrunnen... Så.... Men....

Må sitte. Litt.

Lenge.

Snork.

(Angsten lot seg døyve av kaffekopp, pepperkake og det faktum at gjestene ikke kommer før åtte, og jeg kan dimme lyset. Satser på at ingen av dem leser dette før de kommer...) (dere er forresten alltid velkomne. Jeg er glad det finnes mennesker i livet mitt som jeg gleder meg til kommer. Mennesker i flertall. Både de som kommer i kveld, og de som kommer andre kvelder. I går, foreksempel. Selv om det var juletårerdagen, og ikke juleangstendagen. Dere må bare komme mer!!)