Av og til er det skikkelig nødvendig minne seg selv på gode ting. Som i dag. Dette er en av de viktigste historiene for meg. En historie om håp, trøst, utrettelighet og om å være god nok. Ser du hvilken fortelling det er? Min fortelling, faktisk. Bare mye bedre skrevet enn jeg gjør det. Og mye kulere presentert enn jeg er. Så, altså, på morgenkvisten. Uansett hvem, hva eller hvor.
Uansett hvem du er, hva du tror og hva du ikke tror. Omfavnelser får livet videre. Dette er historien om min. Eller, historien jeg skriver meg selv inn i. Omfavnelsen jeg skriver meg selv inn i. Kjenner du den igjen? Deler den gjerne, og vil gjerne lytte til din.
Hva er din omfavnelse?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar