That's my girl!!!

Jepp. Hverdagsantrekk.

Ryddedag. Ut fra teorien til de som regnes som absolutt fossiler voksne i heimen om at alt går lettere med litt god musikk, prøver vi å lokke husets ukronede (nåja... ganske så kronede, når jeg tenker meg om) femårige herskerinne til å delta i utgravingen/opprydningen på rommet hennes. Hun vil ikke. Hun vil ikke på den absolutt fabelaktige femåringsmåten, som jeg vurderer å kopiere til bruk i kommende lønnsforhandlinger og i neste møte i kommunestyret. Den "ligge på gulvet og gråååååååååte så sårt og så sint og så hissig at alle gir meg rett til slutt"-metoden. Vel. Durkdreven trebarnsmamma med god erfaring innen husarbeidvegring gir seg ikke. (Jeg er også pedagog. Usikker på om den sida er så innmari lur å vise til i dette innlegget..)

-Eg vil bare IKKJE rydda, mamma!
-Jo, det må du. Eg e med, det blir kjekt!
-Ne-he-he-heeeei.
-Pappa e med då? Det blir kjekt? (pedagogisk supertabbe. Jeg vet hva svaret er)
-Nei, du ska vær med, DU!!!
-Eg OG pappa e med. Kom, så hørre me på musikk. Ka lige du?
-Vett'kje
-E det nogen sanger du vett om som e gøye?
-(mumle-mumle-mumle)
-Sa du.... (svelg) Justin Bieber?
-Eg har ikkje noge musikk med han på!
-Men (svelg, svelg, svelg) LIGE DU JUSTIN BIEBER?? Og så du, min sønn, Brutus!
-Nehehei. Eg lige heller BIBEL-MUSIKK.

Puh.

Ille nok når hun kan teksten til Tooji's "Stay" så og si utenat, som det viser seg noen minutter senere. Når hun ligger der i senga og mamma og pappa svetter over rydding og vaskebøtter og støvsugere og mysterier som Polly Pocket eller Barbie? Og åpenbart vinner på alle fronter. Og synger. Høyt.


...og likevel er jeg bittelitt fornøyd...