De røde støvlene...

Støvlekunst. Foto og dekor Ming Unn

Jeg har sett dem i butikken. Flere ganger. Prøvd dem, jeg har speilet meg og tenkt at de kler meg, at jeg ser fresh og flott ut, at bena mine blir levende og spennende og vakre i røde støvler, at jeg har lyst til å ta på meg disse røde støvlene og gå ut i vestlandsregnet og lyse litt opp, være en støvlesol, jeg føler meg til og med vakker i de røde støvlene, skinnende synlig vakker, jeg elsker å prøve dem, de røde støvlene. Glad, fin, skinnende. Rød! Og etter jeg har tenkt det og beundret meg selv tilstrekkelig lenge nok, har jeg tatt dem av og satt dem  på plass igjen. I butikkhylla. Sammen med de grå og blå og sorte støvlene.

Det er ikke dagen for røde støvler, har jeg tenkt. Ikke i dag, men dagen vil komme en gang, en gang vil dagen være der, en fargesprakende og lys og glitrende røde støvler-dag. Det skal være en skikkelig glad-dag, og jeg skal ha en god grunn til å danse rundt i røde støvler og jeg vil kunne nyte det og glede meg til det og...

Det har aldri passet og ikke vært dagen

Har jeg tenkt

Ofte.

Ikke dagen.

Ikke før nå.

Når jeg sitter her med de sorte klærne i fanget og har mistet en bit av grunnmuren i livet, først da innser jeg hvor riktig og viktig det er med noen røde støvler ute i høsten.