Denne boken har jeg planlagt å lese, men den ble til slutt innkjøpt på slump i Bergen forleden, og slukt på bussreise mellom Bergen og Stavanger. Faktisk ble lesingen så intens at jeg måtte ta en selvpålagt liten pause før jeg kunne gå av bussen og ut i livet. Fordi jeg var så engasjert. Fordi den omhandler det viktigste, det vakreste. Kjærligheten mellom en mor og hennes barn, han er født i fangenskapet hennes mor ble kidnappet inn i da hun var 19. Det er en bok basert på fliker av fortellinger, en bok jeg lærte mye av, kjente meg igjen i og som sier litt om livsstyrke og livsvilje når det er helt umulig. Uten å male det rosenrødt eller kullsvart. Språket er spesielt, men lettfattelig og godt, bildene er vakre og tematikken... puh. Boka heter "Rom" og handler om en gutt på fem, Jack, og hans mamma. Og en hel rekke andre ting som er vanskelig, godt, spennende, utfordrende, gjenkjennende og skummelt å lese. Men les!!!Har du ikke lest den, les! Emma Dononoghue er en fabelaktig forfatter, og selv om dette er den første boka jeg har lest av henne, blir den ikke den siste! Ihvertfall ikke hvis Inge Ulrik Gundersen oversetter dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar