Unnskyld...

I går hadde jeg dagen. Eller det vil si at jeg absolutt IKKE hadde dagen. I hvertfall hvis det å ha dagen er forbundet med smilefjes og hjerter og lykkelapper og harmoniske unger og sunn middag og sånne designeraktige bilder og OUTFITS og venner som ler hjertelig i godt vennelag med kaskader av blondt hår og hvite tenner og... Jepp. For slike dager tror jeg ikke finnes, men bare er et ekkelt påfunn fra Dårlig Samvittighet&Mislykkethetsfølelsen AS.

I går hadde jeg nemlig Dagen. Hvor alle sto opp litt seinere enn vi burde. Hvor Snuppå ikke ville ha skive, men salat med fetaost og oliven til frokost i barnehagen. Og ihvertfall ikke fornuftig og nesten litt matchende antrekk! (Hun endte opp med en gulrot, og egenvalgt outfit. Uten undertøy, viste det seg senere på dagen. Mye senere. Sånn rundt leggetid) Hvor eldstemann begynte en morgendiskusjon om pengene jeg skylder han for barnevakt, og hvor jeg var uoppmerksom nok til at jeg nå sitter i byturløftefella. Byturløftemedåpenlommebokogmyetidpågamestop-fella. Dagen hvor møter blir til krangel og dårlig samvittighet, hvor telefonsamtaler blir lange MÅ-lister andre veldig gjerne kunne gjort men nå er det visst jeg som gjør det! Dagen hvor mellomsten sto søkk våt og utelåst fra hjemmets ikke-så-lune rede og synes rimelig synd på seg selv, på den høylydte måten, den måten som føles som knivstikk og salting og kløpulver og glasskår. Alt på en og samme gang. Hvor jeg til slutt ikke kan gi en eneste beskjed uten å ha tårer i øynene, eller det der merkelige "nei, jeg gråter altså IKKE"-uttrykket som egentlig er mye verre. Til og med til kollegaer på jobb (og ja. Jeg ville egentlig ha en bolle jeg også. Og kaffe. Men etter oppgulpet mitt om kalorier turte jeg ikke) Hvor middagen ikke kan beskrives fordi den er ikkeeksisterende. Hvor jeg tapte i Wordfeud etter å ha ledet lenge, og hvor jeg innså hvorfor dongerybuksa er så stram (neida. Det er ikke tørketrommelen)

Dagen hvor House ble erstattet av en fotballkamp (ARGH!) og gemalen kommer hjem etter leggekampen og hvor jeg hadde trengt en skikkelig klem og hvor det plinger inn tekstmeldinger og jeg tenker "Ja, venner!!" Og så er det Isbilen, isbilen i ULVIK faktisk, ikke isbilen her en gang. (hadde det vært isbilen her kunne jeg jo trøstespist is, men fryseren er full av fisk, og prøv å trøstespis det du!!)

Til alle dere jeg skremte, kjeftet på eller dunket borti med en stor sort sky i går:

Søt hundehvalp-trikset. Virker det?

Unnskyld.... Veldig unnskyld. Superunnskyld.

Lover ingenting, men skal jobbe med saken. Ihvertfall skal jeg kaste den fisken, og gjøre plass til trøstespiseis. Dumme, dumme dongerybukse!