mandag 24. desember 2012

Jakten på julestemningen. Del 24.

Det er jul i huset. Neida. Ingen skap er vasket (men jeg støvsugde bestikkskuffen forleden!!), vinduene gnistrer av sjøvann og sand, de vakre juleblomstene har mistet blader både med og uten hjelp, jeg har fått julekort fra folk jeg ikke har sendt til selv (unnskyld), jeg er temmelig blakk, jeg har ikke fått julero eller heklet sånne fine hvite julestjerneting (les: ikke lært meg å hekle), gangen nede er ikke ferdig oppusset, hjemmebaksten kommer, i år også, stort sett mest fra min mor, jeg har prøvesmakt såpass at den gode finbuksa ikke er fullt så god lenger. Det er ingen harmonisk hvit sølvjul, men en kaotisk gullrødtgrøntlillakrybbenissebarnehenderpåferde-jul. Jeg har ikke en indre, personlig ro. Julegavene jeg har pakket inn, synes alle det er så søtt at femåringer har pakket inn "på egen hånd".

Jeg nådde det altså ikke, jeg nådde ikke den ordentlige julestemningen jeg har lest om i blader og blogger og sett bilder av og sett på tv og sett på filmer og....

Men vet du hva?? Det gjør egentlig ikke noe. For jeg har sett julemorgenbarnetv med verdens beste niåring på fanget, kalt "nydelige mamma!" av verdens beste femåring og fått et grynt med smil fra tolvåringen. i tillegg har jeg fått juleklemmer fra de beste, julesms' er og grått juletårene.

Dette er ingen enkel jul. Det er vanskelig å finne riktig julestemning når man vet at noen man er glad i har det vondt. Når man savner, når livet oppleves uforståelig. Når avisene melder om det ene verre enn det andre, når barn begraves, når engstelen sitrer, når nettene er lange, tunge og mørke.

Men vi har en grunn til å feire likevel. Håp. Håpets høytid. Lengsel og glede. Takknemlighet for det som har vært, og det som skal komme.

Jeg er usikker på hvor deilig jorden er, men jeg skal synge det høyt i dag, likevel, for jeg vil gjerne feire at det finnes et lys i mørket, en ledetråd i livet. En trygghet. Kjærlighet. Et håp. 

Ha en god jul, alle sammen. Og takk!

2 kommentarer:

  1. Nå kom juletårene til Tonstadli også. Snufs, snufs. Her var det egentlig ganske nært opp til harmonisk hvit og rød sølvjul inntil alle planer måtte avlyses fordi vi ble syke. 2.juledag var de andre friske og kunne reise til svigers på Bømlo. Så nå har jeg hatt hele romjula alene innetulla i tepper. Nå har rett og slett juletreet visna også. Før nyttår. Det er jo ikke sånn en ser for seg romjula i de romantiske bildene våre, men tenk så feirer vi akkurat den samme kongen om det blir sånn eller sånn. Tenker på dere!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære deg, Inger Solveig, det var jo ikke kjekt!! Jula er aldri riktig tidspunkt å bli syk på, men av og til kan det være veldig godt å få være syk og hvile og rett og slett få litt julero!! Jula her ble en blanding av utslåtthet, søvn, tid sammen og sorgfullhet. Har håp for neste år, kanskje møtes veiene våre i 2013?? God bedring, mange varme tanker til dere alle!!

      Slett