Jakten på julestemningen. Del 22.

-Når eg blir stor vil eg hjelpa de fattige!
- Så fint, du kan jo gje penger eller gaver, eller du kan jobba med....
-Eg ska stå med sånn gryta, og ikkje vær politi. Eg ska vær sånn frelsesarmeer. 
-Det var jo kjempefint.... Det er viktig å hjelpe!
-Ikkje bare i julå, mamma, eg ska hjelpa om sommaren og. 

............

-Mamma?
-Ja?
-Hvis du ikkje e død då, så kan du vær med og holda grytå. Så kan eg smila. Og sei takk.

Husets solidariske minstemann, Snuppå med det store hjertet, har vært med De Store i barnehagen og levert penger innsamlet i adventsmåneden, til Frelsesarmeens julegryte, og til Jan. Jan, som både er en klok fyr jeg kjenner litt, og som er en flott blogger (bare se her, ikke lite sjenerøs!!) møtte ungene, og har satt dype spor. Han tok seg tid til å fortelle og prate med ungene, og nå skal verden reddes, vi snakker om fattige og ensomme og "de redde, mamma. Eg trur de e redde!" og vi pirkes i samvittigheten på den helt riktige måten som bare min fabelaktige femåring kan.

Folk fryser. Folk er folk. Frelsesarmeen hjelper. Mange andre hjelper også. Heldigvis. Men dessverre altfor få i forhold til hvor mange som trenger hjelp. Vi kan ikke redde alle, men vi kan hjelpe noen. Med mat. Klær. Tid. Smil Ro. En klem. (Alle har sine historier. Jeg har mine. En av dem er den svært godt voksne damen som tenkte så mye på meg og familien min i en litt tung periode, at hun stoppet meg på butikken for å klemme. Ikke sånne små klemmer, sånn en diger kjempestor en, en tåredryppende kjempeklem som ga meg superkrefter og superstyrke til å kravle meg opp av vollgraven..)

Snuppå mi vil redde verden. Jeg smiler stolt, og tørker overbærenhetens smil bort så fort som bare det. Hun er framtida, det skal hun få være!

Om noen år står vi kanskje der, en flott ung dame og en gammal krok som holder gryta. Gi så det svir, både nå og da!!!

(Ja, jeg gjentar meg selv, men eg god ting KAN faktisk ikke sies for ofte!!)

Ha en fin og rettferdig bittelillejulaften!!!