Etter at mor i huset så modig og stolt proklamerte at "ungene mine aldri blir sjuke," ble de jo det, og i skrivende stund har 2/3 av søskenflokken kost seg med feber og leddsmerter og dårlig matlyst og nattehoste og manglende energi og rett og slett sykdom. Gjentatte ganger. I dag er det snuppå på fem sin tur. Mor er hjemme. Og før du eventuelt hyler ut om manglende likestilling og fars evne som omsorgsperson og behovet for å slippe far til og blablabla, vil jeg nevne at a)far HAR tatt sin tørn, og b) han bakte til og med BOLLER og c)jeg bruker ikke en gang sykedager (jeg er i statistikken under Kvinner Som Jobber Redusert) og ikke baker jeg boller.
Det er igrunnen fint å være hjemme med en femåring. Vi ser barneTV. Spiser druer. Støvsuger ikke. Leker med Barbie. Snakker om viktige ting, som bursdag om mindre enn en uke, ranselfarger og, nå nettopp, kjærlighet. "Kjærlighet e sånn at du ikkje kan slutta å kyssa... Eller ikkje kan stoppa å dansa. Eller får så mange blomster at det ikkje e plass i stuå" . Så ser vi litt mer på TV. Og spiser litt flere druer. Og jeg får masse kos og klemmer, og hun har tid til å sitte på fanget. Og hun har tid til å finne diademer og prinsessekroner, og vi leker prinsesse og dronning, og det kommer faktisk en prins selv om han er usynlig, og han stjeler mange druer og han har lyst til å sitte under et teppe og se TV. Så nå gjør vi det. Usynlige Prins Perlemann, Prinsesse Feberhet og Dronning-dama. Med diadem. Ullteppe. Med god plass i stua, uten overveldende mengder blomster eller såre lepper. Rolig. Nydelig. Bok innen rekkevidde. Kaffekopp....
-Mamma, du vett at om det e prinsesser ein plass, e det alltid ei heks.
-Mhm?
-Mamma, nå må du vær heks. Det e heksehatt nede i kjelleren, men du trenge ikkje busta deg te på håret...
-Heks?
-Eg e sjuge, mamma. Du må vær heks.
...........
-Hekser e ikkje sånn, mamma. De har møje skumlare stemme, og de spise ikkje druer. De springe rundt med ein kost og et rødt eple. Fullt av GIFT!!!!! Bli mer heksete, mamma. NÅ!
I morgen satser vi på heksefrie dager. Og snart barnehagen. Trenger mer input om kjærligheten!
Det er igrunnen fint å være hjemme med en femåring. Vi ser barneTV. Spiser druer. Støvsuger ikke. Leker med Barbie. Snakker om viktige ting, som bursdag om mindre enn en uke, ranselfarger og, nå nettopp, kjærlighet. "Kjærlighet e sånn at du ikkje kan slutta å kyssa... Eller ikkje kan stoppa å dansa. Eller får så mange blomster at det ikkje e plass i stuå" . Så ser vi litt mer på TV. Og spiser litt flere druer. Og jeg får masse kos og klemmer, og hun har tid til å sitte på fanget. Og hun har tid til å finne diademer og prinsessekroner, og vi leker prinsesse og dronning, og det kommer faktisk en prins selv om han er usynlig, og han stjeler mange druer og han har lyst til å sitte under et teppe og se TV. Så nå gjør vi det. Usynlige Prins Perlemann, Prinsesse Feberhet og Dronning-dama. Med diadem. Ullteppe. Med god plass i stua, uten overveldende mengder blomster eller såre lepper. Rolig. Nydelig. Bok innen rekkevidde. Kaffekopp....
-Mamma, du vett at om det e prinsesser ein plass, e det alltid ei heks.
-Mhm?
-Mamma, nå må du vær heks. Det e heksehatt nede i kjelleren, men du trenge ikkje busta deg te på håret...
-Heks?
-Eg e sjuge, mamma. Du må vær heks.
...........
I morgen satser vi på heksefrie dager. Og snart barnehagen. Trenger mer input om kjærligheten!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar