Sånn akkurat passe god

Og ikke super. Ikke på noen måte. Jeg er en sånn akkurat passe god mor, en sånn mor som synes det er mye viktigere å ha lest et nytt kapittel av Harry Potter (igjen, ja..) enn å lære dem å plassere tallene perfekt inn i rutene i matteboka. Som synes det er mye koseligere å spise ferdigkjøpte boller med ungene mine enn å banne svette over bolledeig. Som skulle ØNSKE bollebaking var en familieaktivitet, men som har gitt opp. Som liker å le og tulle og tøyse og til og med danse og få dem sånn perfekt flau, sånn smårødmeflau, og som trøster selv om det er altfor sent på kvelden og de burde, nei de MÅ legge seg, som synes det er viktigere ting enn skole og lekser og som synes rydding og bretting og vasking er kjedelig og som forbyr dem å høre på Justin Bieber og som nekter dem å bli sånne skriketenåringer og som heller vil ha rot og graps og tid. En mamma som kjefter over rot og latskap, men som selv roter og er lat.

En sånn mamma som kan være både sliten og lei og trøtt og oppfarende, en mamma de har sett gråte og en mamma de har sett le. Sinnamamma. Urettferdig mamma. Be-om-unnskyldning-mamma. Redde-mamma. Stolte-mamma. Flaue-mamma. Famle-mamma. Løve-mamma. Pingle-mamma. Som ikke er perfekt. Som spiser sjokolade. Mye sjokolade. Som slanker seg hver mandag. Som fortsatt drømmer om å lære seg gitarspilling og som synger klissete kjærlighetssanger selv om junior har besøk og som ikke alltid rydder bort støvsugeren og som har adskillig mer kaffe enn sunt er innabords.

Nei. Ikke perfekt.

Men jeg tror at på en eller annen måte er jeg liksom litt god nok. Litt. Jeg elsker dem i hvertfall herfra og til evigheten!