Likestilling og hvite løgner!

Ingen hendel! Nei-og-nei-og-nei

Jeg har vært på vinterferie. Ikke sånn palmesusvinterferie. Ikke sånn SPA-vinterferie, eller vellykket-mor-og-vellykket-far-i-matchende-outfits-vinterferie. Neida. Her var det snakk om KFUK-KFUM-leirsted av den temmelig slitne sorten, felleskjøkken, do på gangen, panel på veggene og "Reidar er søt"-skriblerier på vinglete køysenger, muselort på gulvet og frosset vann (og flott fellesskap, skiføre, kakao på termos, brettspill og fnising og latter, lange alvorlige samtaler, korte netter og gode vennskapsbånd. Og snop. Gyldne dager jeg ikke vil bytte bort!). Gemalen var hjemme med jobben. Jeg var på tur med tre unger og godt humør. Eller rimelig godt humør, iallfall. Og startkabler (samt innøvd bedende blikk)

Det er kaldt når vi kommer fram. Ordentlig vinterkaldt. Inne.

Når jeg endelig blir varm nok til å gå et (i det øyeblikket) svært nødvendig ærend, innser jeg at det er kaldere enn jeg tror. Det er såpass kaldt at vannet er kaldt. Skikkelig kaldt. Skikkelig vondt-i-leddene-kaldt. Og slik er det overalt.

Etter mye om og men og maaaaange kalde timer, må jeg ringe til De Ansvarlige. Noe som viser seg å bli en Tore på sporet-aktig affære, siden man bytter telefonnummer og ansvarlige personer og telefonnummer igjen, og alle de ansvarlige er i en alder hvor de legger seg før ni. Vel, omsider:

-Ring-Ring
-Hallo?
-Hei, dette er Liv, er det du som er ansvarlig for XXX-leirsted?
-Nei, men jeg er ansvarlig for YYY-leirstedet...
-Oi, Eh, ok, jeg er på YYY, vi har leid det, men det er ikke noe varmt vann her, så jeg lurer på om....
-Er det en mann som kan sjekke sikringene der?
- Nei, men jeg HAR sjekket dem!!! (i samme øyeblikk som han snakket, så verbet var vel strengt tatt i feil tid) Ingen feil der!
-Hm. Er det en mann som kan sjekke om det renner varmt vann noe sted?
-Nei, men jeg HAR sjekket det!
-Det rant ikke vann noe sted?
-Nei
-Renner det kaldt vann noe sted?
-Nei
-Når du prøvde vasken, skrudde du mot det røde? Tok du hendelen fra blått til rødt?
-Ja....(What? Begynner å ane en viss mistro til mine evner her...)
-Rødt er varmt vann.
-Ja, men...
-Er det en mann som kan sjekke varmtvannsberederen der?
-Nei. Det er ingen menn her. Bare damer og barn  (og ja. Stemmen når nå det høyfrekvente leiet, det Bee Gees-go-home-leiet)
-Hvor er han jeg har snakket med før angående utleie?
-Han er hjemme MED OMSORG FOR SYKE BARN!!! Ja, tenk foratte....
-Hjemme?
-Jepp
-Syke barn?
-Jepp
-Så det er ingen mann
-Nei.
-Og ikke varmt vann.
-Nei.
-Hm.

En god stund senere, en hel del dunking i varmtvannsbereder og hendeler fra blått til rødt, blir vi enige om at det kanskje løser seg etterhvert, og at det kalde vannet (hendelen mot blått! Blått, ja. Viktig at det er blått. Mot høyre!) må renne gjennom natta.

Klokka 01.00:
-Ring ring
-Hallo?
-Hallo, dette er ansvarlig for YYY-leirstedet.
-Åh?
-Du må huske å la vannet renne. På blått. Viktig at det er blått.
-OK

Dagen etter er det varmt vann. Samt to elektrikere (menn) på samme tur som meg. De fikser opp og sjekker ut og finner ut og lykken er stor da jeg kan ringe med deres observasjoner og deres ord om jordfeil og sikringer og ovner og det ene med det andre.

-Ring ring
-Hallo?
-Hallo, dette er Liv igjen. På YYY-leirstedet (dobbelsjekket!) Har sett litt på sikringene og slikt, og vil bare si at (blablabla og notater fra elektrikerne på tur. Husker ikke en døyt!)
-Åh. Takk. Du er jammen en driftig dame!
-Ja
-Takk for tilbakemeldingene...
-Jo, værsågod
-Ja, dere damer, altså...
-Jo, hehe (litt dårlig samvittighet der, gitt)

Så altså: Dersom du er der ute og tror at jeg er skikkelig flink og driftig og klok og smart og ekstremt praktisk anlagt, er jeg det, altså. Jeg er også enormt god på hvite løgner... eller litt god.. eller ganske dårlig, siden samvittigheten er svart.

Vi damer, altså.

Feministen i meg både gremmes og jubler på en gang.

Litt unnskyld. Og litt joho.