Om å late som om...

hvordan har du det, spurte du, og jeg svarte at joda, jeg har det veldig bra, kjempebra, livet smiler og er superdupert, jepp, aldri vært bedre

sier jeg
og smiler

og du sier så bra det er da, det står godt til med meg også, så livet smiler, vet du, jepp,

jepp

og jeg ser en svart smerte i øynene dine, et stikkende drag men jeg spør ikke fordi da hadde du kanskje begynt å se etter noe i øynene mine også og jeg er redd redd redd for at du skal se og spørre og kanskje til og med si at du ser at ikke alt er greit, og selv om det jeg aller mest vil i hele verden er å gråte og få trøst, og selv om jeg tror at du egentlig bare vil det samme smiler jeg og vitser litt og går

jeg snur meg litt og ser at du står der fortsatt på samme sted og jeg ser at livet ikke smiler

ikke til deg heller