Snart høst!

Eksempel på hva det ikke er så stas å dele med seg.

Jeg er glad i høsten. Synes det er vidunderlig når fuglene trekker avgårde og tornerosehekken utenfor huset mister bladene (spesielt hvis det blåser såpass mye at naboene innser at det nok er derfor fruen i huset ikke er ute og koster opp løvet, "hun risikerer jo å blåse på havet, liten og lett som hun er", men lar gleden spres, liksom..)(det er ihvertfall det jeg tror, brisen tar hardt her ute på øyen, må vite!), jeg synes det er deilig når jeg kan ta på langermet og høyhalset og slippe yogaøvelsene daglig leggbarbering medfører. Og at jeg slipper å holde inn magen og late som om det er helt naturlig å bare puste med øverste del av lungene og prate med folk som kun dekkes at ørsmå plagg, her og der, (minst der!) og det er vidunderlig å vite at jeg har et helt år foran meg med gode forsetter og treningsplaner til neste gang VG maser om Supersommer og Dagbladet lokker med Hvordan vi får nok feriesex i øsende regnvær. Jeg liker virkelig godt at regnet spruter ned såpass heftig at jeg slipper å vanne plantene (som jeg selvsagt ikke graver opp eller graver ned eller setter i garasjen), og jeg liker at det er såpass ekkelt vær at den hotteste statusmeldingen på facebook er "Deilig med en kooooozekveld foran peisen med min kjæææære (hjerte hjerte hjerte)" (les: endelig varm igjen, her jeg propper i meg smågodt og ser Knut Nærum).

Jeg synes det er vidunderlig når ungene faktisk må legge seg før meg for å greie å stå opp neste morgen, og jeg synes det er greit når de slutter å mase om is eller bading eller "mamma koffår e du ikkje med meg på trampolinen meir?" (og jeg slipper å minne dem på "ingen-over-35-år-med-rå-latter-og-vond-rygg-og-skremmende-drageleker-på trampolinen"-underskriftskampanjen fra samme nabolag som ikke nødvendigvis setter like stor pris på hekken vår som meg!). Det er nyyyyydelig når sneglene alle maser om at vi må plukke flyr veggimellom, og ikke mindre nydelig når gemalen sukker over at vi ikke i år heller tok høst-innsatsen i hagen seriøst, og jeg liksom bare akk og ve og aiaiai, neste år, da altså, og fryder meg over at jeg har sluppet unna.

Jeg synes det er stas med høsten fordi da kan minsten gå i barnehagen uten den daglige hårbørstehylekranglearien, da har hun jo lue på og jeg kan late som om det bare er en heftig luesveis og ikke dårlige fingerferdigheter og manglende tålmodighet som ligger bak! Og hun kan gå kledd som hun vil i sine elleville, kreative oufits (bloggespråk, har jeg lært!) og foreldre med bedre smak, mer kustus og A-menneskegener i barna kan tro at det er et sammensurium av bytteklær hun har på seg (selvsagt godt merket med navn og telefonnummer...)(ha!). Skoleklær er jo stas, de er jo rene og hele ihvertfall et par timer den første skoledagen, og selv om bokbind ikke er stas i det hele, er det mye å lære av å lese på eldstemanns engelskbøker (på, ikke nødvendigvis i..), både når det gjelder love og life og ikke minst hate. Han er forøvrig forholdsvis flink til å drodle, sånn dersom en vordende arbeidsgiver leser dette! Han har, foreksempel, tegnet en rar, sint dame med svært hår, hornbriller og et lysende sverd på en norskbok, med undertittelen "nårsklærer." Med tanke på at nårsklæreren hans på den tiden var undertegnede, er det jo ikke rart han er arveløs, sover i garasjen og tvinges til å like tunfisksalat!

Jeg simpelthen ELSKER høsten fordi jeg kan tenne uendelige mengder telys og stearinlys og duftelys, slik at det lukter epler (friske), gløgg og glede i huset, mens jeg dimmer lyset såpass at jeg ikke kan se gulvet, og derfor slipper å vaske og rydde. Og kan sitte enda litt lenger i godstolen foran peisen. Og se på Knut Nærum. Og lese enda en bok, fordi... vel, det er høst... (jada, leste ni (9) bøker mens det var sommer også, da, men...).


Her skulle jeg fulgt opp med noen vakre bilder av løv i solnedgang. Ute regner det. Legger heller ut et bilde av to gode høstting, Knut Nærum og en bok. Se det gjerne for deg i solnedgang, og nynn gjerne på din Beethoven, Mozart eller  Munthe.

Knut. I imaginær solnedgang.

Jepp. Let the rain begin.