Jeg reiser alene!

Dette innlegget er mest til dama i skranken på SAS på Flesland, portieren på Thon hotell Bryggen i Bergen samt noen hoderystende japanere som foreviget en Gal Smilende Og Vinkende Dame På Buss, med videokamera og iPhone...

Kremt.

Først Flesland-dama: Håper lunsjen din var god, den så ihvertfall god ut der du holdt godt fast på den gjennom hele seansen vår søndag. Vel, beklager at jeg avbrøt deg med heftig glassrute-banking, vi sto jo bare en tyve stykker eller så i kø, og burde jo respektert at du satt bak lukkede vinduer og lunsjet, beklager. Må også be om unnskyldning for at jeg var så frekk å si at bagasjen min ikke var kommet, og at det var irriterende at den havnet i Trondheim i stedenfor i Bergen, siden alle gavene jeg hadde med meg, skulle til Bergen. Irriterende er åpenbart et sterkt ord, men jeg antar at du fikk nye adjektiv å bryne deg på fra trønderen bak meg.  Beklager dypt at jeg satte deg i knipen "turist som ikke vet gateadresse på hotellet og heller ikke blir lengre enn en natt, og vil ha bagasjen sin!" Jeg tenkte at siden du surfet på nettet likevel, kunne du kanskje finne ut av den gateadressen, men... Unnskyld. Leiligheten du så på var fin , forresten! Tusen takk for overnight-settet, forresten. Gjorde nesten opp for mine ufornuftige, høyhælte reisesko (men det var faktisk ikke din skyld, men litt SAS sin, man skal jo nå opp i de derre hyllene man legger ting i på flyet!!!) og valget av tynn bluse i tidlighøst (igjen: min feil..).  Håper forresten du har kommet deg til lege, så tungpustet som du var, hørtes det nesten ut som intens sukking da jeg henvendte meg til deg, men siden du er et service-menneske i en service-bedrift regner jeg med det var akutt astma, KOLS eller lungebetennelse.

Uansett god bedring eller sleng deg i veggen!

Kjære portier. Ung mann, påfallende bergenser med svært entusiastisk "Hei hei!!"  Klokka halv to om natta: det er slik jeg ser ut. Håper ikke jeg skremte deg der jeg kom i overnightkit t-skjorte, hår til alle kanter, gårsdagens linser fortsatt på og temmelig søvndrukken. Du VAR snill som ringte etter meg da kofferten kom, og det er en veldig grei policy at du ikke banker på til damer som er alene på rommet midt på natten og tro meg, spøken jeg dro om hvem du i hvertfall ville banket på hos midt på natten, hadde jeg ikke tenkt så lenge på, hadde jeg det, hadde jeg muligens latt være å si den, ihvertfall hadde jeg ikke snøftet av latter. Og nei. Jeg er ingen sel, selv om jeg altså valgte å klappe i hendene når jeg snakket med deg. Og sokken i trappa...? Ja, den skapte litt furore dagen etter, der den lå, nesten som om noe spennende hadde hendt, at noen ikke kom lengre enn til trappeoppgangen før de flerret av seg klærne i ellevill entusiasme og begjær... Tror sokken fargela mandagsmorgenfantasien på en temmelig spenstig måte til en hel del av de besøkende, så den beklager jeg ikke så veldig. Bør aldri bli brannmann!

Jeg tok den, men ikke før jeg hadde spist frokost!!! Lurer veldig på om du tør gå gjennom smau og gater hjem alene, uten å frykte Selkvinnen i hælene.

Og til dere japanere som foreviget en svært smilende og vinkende blond dame på bussen... Det er slik vi nordmenn er! Elleville, sprudlende og konstant klare til å vinke og vifte og hoppe og danse foran kamera. Dette var altså et møte med urnorsk kultur, det var rene urkvinnen dere møtte der på "Skolten" (jeg elsker Bergen!!!), og siden jeg er av ypperste fotogene rase, valgte jeg altså å vinke entusiastisk til dere da dere gikk av bussen. Helt sant. Alle andre som ikke vinker, smiler eller ler av vitser japanske medpassasjerer forteller (på japansk, et språk jeg behersker like godt som det å stå og tisse) er nok turister som tilfeldigvis ser veldig ut som fastboende. Vel, siden ingen forklaring egentlig er god nok, sier  jeg som en hel del andre: Det er  regjeringen sin skyld. Jeg gjorde aldri slikt før de rød-grønne kom til makta! Fydda!

Så entusiastisk kan Kari Nordmann også hilse!

 

 

Kanskje like så greit interrailens dager er talte for mitt vedkommende?