TravleTrulte!

Travel mamma med kule sko, iallfall!

Jeg må innse det. Jeg har det travelt. Ikke sånn spennende travelt som jeg ser på TV, når folk i matchende frakker haster avgårde og drikker fancy kaffe og er perfekt sminket og veltrente og har utfordrende, men akk så spennende, kjærlighetsliv, og drikker spennende drinker etter jobb og hører på melankolsk musikk i nattestimene før de kysser perfekte barn som spiser velbalansert frokost på røde eplekinn, og haster ut igjen. Til ny, perfekt travelhet. Og nei, jeg er ikke sånn travel som har fornuftige notater og fornuftige sko og utskrift av alle gjøremål slik at jeg likevel baker kaker til Steinerskoleelevens lanternefest en søndagskveld og slettes ikke har noe nervøst sammenbrudd i den forbindelse. Jeg er til og med ikke sånn travel som sier nei og prioriterer meg selv med SPA eller venninnelunsj eller måneskinnstur på en klein strand med eller uten gemal.

Neida.

Jeg er travel, akkurat som jeg er alt annet. På innfallsmetoden. Noe som innebærer at jeg er en rev i katastrofelogistikk, spiser middager planlagt av Godt Levert og ikke av meg selv, fordi når jeg planlegger dem mangler det alltid en ingrediens (som kyllingen i kyllinggryta..), har tre møter på samme kveld (ETTER arbeidstid), alltid har en haug med skitne klær på vaskerommet og tråkker over en balje ferdigbrettet-men-aldri-inn-i-klesskapet-klær før jeg synger godnattsanger for minsten.

Ambisjonen for 2013 var, som i alle årene med 2-tall først, at jeg skulle være velorganisert, ryddig, pålitelig og pertentlig (og veltrent!!!! Med kaskader av blondt hår og et par meter lange bein. I fornuftige sko). Nå er 2014 like om hjørnet, og jeg springer som en jojo. En innfallsmetodejojo.

Men jeg har kjøpt almanakk. Og jeg har begynt å rydde bort ting inni hodet mitt. Og jeg har sagt nei til minst en oppgave. Så jeg kommer meg. Så innen jeg blir førti er jeg velstrukturert, flink og ryddig travel. Eller kanskje dørgende lat.  Hvem vet. Uansett er jo den bursdagen en hel evighet eller noe til, og definitivt ikke noe jeg skal tenke på nå. For det kan jeg ikke. For jeg har ikke tid. Nemlig.

Enkle løsninger og Godt Levert

Valentinsdagen 2013. Denne magisk romantiske dagen vi hvert år feirer med en rolig middag sammen, tett omsluttet i solnedgangen bare vi to, liksom.... Jeg er alene på fjelltur med tre unger (og en skokk andre gode folk, da...), takboks full av ski jeg ikke når opp til (takboksen, din moroklump), skismurning på alle klærne og en god dose upedagogisk utålmodighet. Pip-pip. Pip-pip. Melding fra gemalen som IKKE er på vinterferie, men i jobbe-og-holde-hjulene-i-gang-og-fire-kvelder-alene-med-fjernkontrollen-modus: "Jeg har bestilt Godt Levert-middager til oss. Tre dager i uka"

Man KUNNE nok tolket dette dithen at gemalen ikke synes jeg er noe videre til kokk, eller at det ikke er noe særlig utvalg eller variasjon i råvarene her jeg bor, eller at valentinsdagen kom noe overraskende på ham, gemalen, eller at huset ikke rommer nok kokebøker eller (kan sikkert tolkes på mange andre måter også... Sånn kvinnfolktolking er jeg god på!). Men dette har vist seg å vært gaven sin, ja. Hver mandag får husbonden levert en grønn eske på jobb, en eske som, i vårt tilfelle, inneholder mat til tre middager. Tre, sier du, er vi småspiste eller? Nei, langt ifra. Men noen dager er mer tidsklemmedager enn andre, og noen er mer kosemiddagsdager enn andre. Så for oss er tre dager bra. Maten er variert, god, og ser innbydende ut. OG inneholder ingredienser jeg bare ante eksisterte.

 Neida. Ikke alle i huset er like begeistret, og i en periode ble det av arvinger kalt "Vondt Levert". Og vi har av og til litt kreative varianter, siden vi skal unngå laktose og gluten i familien. Men alle spiser litt, iallfall. Og noen ganger spiser alle mye, og høylydt. Sånn nomme-nomme-nom-høylydt. Andre ganger er det tvingende nødvendig med solid kveldsmat etterpå. Andre ganger der igjen bruker vi oppskriftene til andre retter, eller tar bilder som vi stolt instagrammer, eller legger oss vellystig tilbake i godstolen med sprengte livremmer.

For oss er Godt Levert jaggu meg godt levert. Og jeg anbefaler det gjerne til andre som synes det er greit at middagsplanleggingen kommer i en grønn eske. Og neida. Jeg er slettes ikke sponset på noen som helst måte. Bare litt lat, og veldig glad i lettvinte, gode løsninger. Lizzm.

Paella. Eksempel på nommi-nom!