Love your neighbor!

 De fleste mennesker er lette å like, ihvertfall i små doser, og de færreste mennesker man bare liker i små doser trenger man å forholde seg til i større porsjoner. MEN: Hva skjer om jeg faktisk prøver å snu det fokuset, prøver å jobbe med mine egne holdninger og min egen oppførsel? Hva skjer hvis jeg tør å ta fatt i mine egne forhåndsdømminger, tør å fjerne fargeleggingen jeg allerede har gjort, og se på verden med "kjærlighet"?

Nei, jeg er ikke en spesielt sint eller fordømmende person, men tro meg, jeg kan det. Kan jeg ødelegge dagen for noen? Definitivt (jeg er lærer. Tenk de mulighetene jeg har!!). Kan jeg glede noen? Sannsynligvis. Kan jeg utgjøre en liten forskjell? Muligens. Og jeg vil veldig gjerne prøve! Jeg har selv erfart en del av de-der dagene, de grå, uhåndgripelige dagene, dagene det er umulig å gå på butikken, umulig å ta en avgjørelse, umulig å se seg selv i speilet, og noen ganger har det kommet små solstråler gjennom alt det grå, solstråler av medmenneskelighet og vennskap og kjærlighet. Noen ganger fra ventet hold. Noen ganger fra uventet hold. En sjelden gang fra sjokkerende uventet hold.

Cape Town, 1997. Vi er samlet unge og unge voksne fra store deler av verden. Fellesskap, håp og framtid. Noen har reist kort, noen har reist langt og noen har reist lenger enn langt, som jenta fra Rwanda, flyktning, uten familie å komme tilbake til, uten å vite hvordan eller når hun kan komme hjem, uten helt å vite om hun har et hjem. Historien hennes er så skremmende, så forferdelig og hadde så mange felles skjebner at det nesten var umulig å forholde seg til henne. Men hun forholdt seg til en forkjølt og bronkittsyk meg. Hosting burde ikke medføre noen som helst reaksjon og sympati hos et menneske som har sett det hun hadde sett, men det gjorde det. Mye. Hun tok meg under vingene sine, fulgte meg til helsepersonell og apotek, så til at jeg fikk riktige medisiner, og spurte etter meg, bekymret seg for helsen min. Love. Av stor betydning!

Kvitsøy, 2010. Trettheten har tatt litt overtak, netter etter netter uten søvn setter spor, og jeg begynner å føle meg forvirret, ør og ugjenkjennelig. Engstelig, sliten og med tårene lurende hele tiden. Men synlig, aldri glemt. Meldinger. Smil. Klemmer, ikke minst klemmer. At tårene ikke betyr noe. Tålmodighet, og glede når jeg er ute av kokongen. Love. Av stor betydning!

Kvitsøy 2012. Jeg har operert ut en tann, og kollegaer, venner og mennesker rundt meg bryr seg faktisk om det, de spør hvordan det går, viser omtanke og rett og slett LOVE!!!!  En tann! Love. Av stor betydning.

UNICEF hadde et prosjekt som flere aviser og TV-kanaler lot seg inspirere av, "Du kan være den ene" i et barn eller en ungdoms liv, den ene som utgjør forskjellen. Historiene var sterke, fra idrettsutøverne til mobbeofferne, fra politikere og kjendiser til gutten og jenta i gata. Det var ikke nødvendigvis de vi møter med applaus og jubel som er den ene, det er gjerne et menneske som du og kanskje jeg... Les mer her:

På grunn av slike små opplevelser, som har betydd mye for meg, blåser jeg i gang mitt eget LOVE YOUR NEIGHBOR-prosjekt. Per Inge torkelsen fortalte på kurs en gang at han hadde bestemt seg for å gi tre komplimenter hver dag, til tre forskjellige personer, gjerne på litt uventet hold. Vel, jeg vil prøve å kopiere, prøve å møte min nabo, min neste, med åpne ører, åpne øyne og åpent sinn. Kanskje er det jeg som får lov til å være forskjellen akkurat i dag? Akkurat for deg?

Fra i dag av vil jeg prøve å komme med minst tre komplimenter til minst tre personer. Og til å prøve å se, til å prøve å hjelpe og til å prøve å tenke at jeg ikke er i veien eller tråkker over grenser. Og vet du hva? Jeg tror ikke det blir så vanskelig hvis jeg husker riktig fokus. LOVE.


Og vet du enda mer hva? Det var ikke jeg som kom på dette i første omgang..... På ingen måte!!!