"Just do it" skriker joggeskoa. "Berre gjer da" brøler PULS-Yngvar. Klart jeg kan. La meg bare stoppe opp og tenke litt på mulige og umulige konsekvenser først. For det første: Bak ethvert speil lurer et ris, det er stort sett alltid en ugle i mosen og det kan lett gå galt.
Jeg er av den typen mennesker som slettes ikke er sikker på om ferga går når den skal gå, og ser absolutt muligheten for at flyet rett og slett letter FØR tiden, og som gjerne vil være ute i god tid før avreise sånn bare for å være på den sikre siden. Hva dette har gitt meg? Bortsett fra oppgitt himling (innimellom temmelig spydig himling!) med øynene fra de jeg reiser med, har jeg hatt god tid til å lese bøker, aviser og til å bli veldig godt kjent på forskjellige kafeer og i tax free-butikker. VELDIG godt kjent.
Jeg har sluttet å veie meg, rett og slett fordi jeg er sikker på at badevekta gir meg negative tilbakemeldinger, også selv om jeg merker på både bukselinning og speilbilde at pila bør være nedadgående. Jeg våger knapt å se tour de ski eller håndballfinaler, rett og slett fordi utøverne sannsynligvis taper om jeg skulle slumpe til å se på, og jeg regner med at jeg blir lurt om jeg handler på nettbutikker (når jeg handler, ikke om... noen sjanser tar selv en ukuelig pessimist!). Jeg er sannsynligvis til bry og er sannsynligvis masete om jeg tar initiativ til å prate med folk, og får jeg ikke kontakt med de jeg skal ha kontakt med når jeg skal ha kontakt med dem, har jeg kjapt diverse skrekkscenarier på netthinnen. Arrangerer jeg noe regner jeg ikke med det kommer folk, sier jeg noe regner jeg ikke med å bli hørt (skriver jeg en blogg er jeg slettes ikke sikker på at noen vil lese...) Jeg kommer til å snuble, jeg kommer til å falle, jeg kommer til å bomme på ballen og jeg kommer til å svi maten.... Hva alt dette har gitt meg? Bortsett fra at jeg ikke vet hva jeg veier (noe som jeg greit lever med!), og ser på skiresultater på tekst-TV har jeg nok gått glipp av mange kjekke samtaler fordi jeg er redd for å være til bry. Jeg har ødelagt mye mat og bommet på det meste innen ballspill (men har også truffet, når jeg tenker meg om!) Jeg har hatt ufattelig mange våkenetter og har skrevet uendelig mange huskelister.
Jada. De fleste bekymringer er grunnløse. De fleste scenarier skjer aldri, samme hvor detaljert jeg har sett dem i min indre fremviser! Men ta dette i betraktning før du dømmer bekjennelsene mine: En som har sett på alle negative eventualiteter på forhånd blir stort sett bare positivt overrasket! Jepp! Sånn sett fungerer pessimisme som en god leveregel.
Til nå, i hvertfall. Det spørs jo hvordan det går etter å ha kommet ut av pessimisme-overlevelsesdrakta!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar