lørdag 21. januar 2012

"[...] but, as a rule, I like to be alone and undisturbed."

George Wells "The Invisible Man" (1897).

Dersom jeg skulle oppleve å havne i et spesielt energifelt og få superkrefter, få en kappe med en spesiell egenskap eller få tre ønsker oppfyllt av en fe, kunne jeg tenke meg egenskapene til den usynlige mannen. Boka sitert ovenfor, som forøvrig er veldig god, er nok muligens noe mer samfunnskritisk og med et noe større nedslagsfelt enn jeg har i denne bloggen, men tanken på å kunne gjøre seg selv usynlig for å oppnå egne fordeler, må vel sies å være fristende! (Ser at her glippet jeg en sjanse til å vise storsinn, nestekjærlighet og politisk teft nok til å redde verden fra despoter og det som verre er, men akk. Lover at dersom jeg kommer i et slikt energifelt en gang, skal jeg gi diverse politikere dårlig nattesøvn, sprittusj-barter og hviske Sannhetens Ord inn i ørene på dem så ofte jeg er i øre-høyde med en av dem!)

Da jeg var barn fantaserte jeg om å bli usynlig, gå inn på skolen og skrive på tavla. Ikke stygge ord eller noe, bare et intenst behov for å klatte med kritt! Da jeg var ungdom fantaserte jeg enten om å være usynlig og fotfølge Ukens Store Kjærlighet, eller å være usynlig og rette opp i alle feila på siste matteprøve.

Som voksen er det ikke så ofte jeg fantaserer om å være usynlig, ihvertfall er det slutt på kritt-fantasiene, men det kunne jo være en beleilig egenskap å ha, det å kunne snike seg inn på andre. Faren med det er jo at andre også kunne blitt usynlige og sneket seg inn på meg, og jeg er usikker på om jeg liker den tanken så godt.

Vel, nå viser det seg at jeg faktisk muligens har usynlighet som evne. Jepp. Er ikke helt sikker på hvordan det fungerer, men jeg har flere forskjellige eksempler å komme med, og alle bevis peker i samme retning: Ukontrollert usynlighet.
  • Parfymeri. Vet ikke om det er luktene og kjemikaliene som gjør det (eller om det er mengden maskara på ekspeditrisen som gjør at hun ikke klarer å holde øynene åpne?), men selv om det dinger og donger i døra, selv om jeg lukter på det ene etter det andre av løfter om evighet, kjærlighet, pasjon og sommerfragmenter, er jeg definitivt ikke mulig å se.
  • Sportsbutikker. Åpenbart fullstendig usynlig, spesielt det stedet der jeg kjøpte sykkel og måtte henvende meg til fire forskjellige tyggistyggende tenåringsgutter med bleika hår. (Notat til meg selv: Blir muligens mer synlig når jeg er rødglødende sint!)
  • "Hvem blir med på volleyballen?" Fullstendig usynlig. Sier ikke mer. Gjentatte eksempler fra ungdomsskolealder, videregående, høyskole og lærerrom. (Forsåvidt forståelig, er jo sjelden man trenger å blokkere noe særlig under nettet...)
  • Lunsj på kurs. Da har jeg til og med opplevd at jakka og veska mi også var usynlig, og puttet på gulvet under pedagogen i 50-åra som plasserte seg der.
  • Forsamlinger med folk som kjenner hverandre godt fra før av, og som det står "alle hjertelig velkommen" på plakaten til. Fullstendig usynlig, det vil si, kanskje muligens LITT synlig hvis de ser meg fra øyekroken eller tar en veldig rask hoderisting i min retning. Ellers er jeg tydeligvis usynlig, for ingen ser og ingen smiler, ingen som hilser og dersom jeg lager en lyd til hilsen, blir de forferdelig overrasket over Stemmen Fra Intet. (Teorien min går på at det er flere som har denne evnen også for det er flere som ikke ses, og som opplever andres forvirring om de kommer med en lyd. Jeg ser noen av dem, og vi prøver oss på små, oppmuntrende smil, men det er ikke lett for oss usynlige å være helt sikre på om det er oss som det smiles forsiktig til i det skjulte, eller om det er noen bak oss!)
Den usynlige mannen hadde selv påført seg sin usynlighet, og utnyttet denne. Det er slik usynlighet jeg mener kan komme til gode i sprittusj-bart-øyemed. Ukontrollert usynlighet er litt verre, og jeg vet at slike ufrivillig ukontrollert usynlige barn har en tendens til å bli veldig synlige (og problematiske) ungdommer, og at noen usynlige voksne har tendens til å bli resignerte voksne.

Vet du hva? Tittelen på dette blogginnlegget er helt feil. Jeg vil nemlig ikke være usynlig og i fred, jeg vil være synlig og forstyrres!!! Jeg tror egentlig de fleste mennesker vil det, små som store. Skal jeg bråke mer? Rope litt? Plassere meg på steder og ikle meg kostymer? Se meg!!!



Ser du meg? Jeg ser deg! Hvis du forstyrrer meg, lover jeg å forstyrre deg tilbake!!!!!







Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar