-Eg kan bli ka eg vil!!!! KA EG VIL, det har mamma sagt!
Stoltheten over fireåringens fantastisk frenetiske roping døyves raskt av sannhetens erkjennelse. Jeg stålsetter meg et lite sekund, før obligatorisk bulder og brak og to par lynende blå øyne setter meg i Hverdagsløgndetektoren (=intense blikk kombinert med flere tusen forskende spørsmål som stort sett består av "hvorfor"). Sender en lynende sint tanke til den ubetenksomme fortidsversjonen av meg selv, som åpenbart har sagt noe åtteåringen finner vanskelig å finne sannhetsgehalten i.
Minsten: Mamma, sant eg kan bli ka eg vil?
Mamma: Jo, klart det, for sånne fantastiske unger som dere, står alle muligheter åpne (prøver meg..)
Minsten: Jammen eg kan bli ka eg vil når eg blir stor?
Mamma: Ja, alle kan bli hva de vil, gutter kan bli leger og sykepleiere og jenter kan bli...
Minsten: Eg vil bli TIGER!! (intens og imponerende himling med øynene fra storebror)
Mamma: Tiger?
Minsten: Eg vil gå rundt og brøla og ha masse hår i fjeset heile dagen. Sant eg kan det mamma?
Mamma: Ehh (storebror himler nå såpass med øynene at jeg lurer på om det kan være skadelig)
Minsten: Du har sagt eg kan bli ka eg vil, kan eg ikkje det? (store, blå og lettere desillusjonerte øyne)
Mamma: Klart du kan bli tiger! Eg ska finna ein god tigerskule te deg!
Hverdagsidyllen er gjenopprettet, de vandrende Løgndetektorene har sett en dinosaur i hagen, og må ut for å teste motet sitt i møtet med skumle dyr. Jeg står igjen på kjøkkenet, lettet over at uværet gled over, irritert på fortids- og nåtidsmammaen til ungene mine, og samtidig sprekkeferdig av stolthet. Klart jeg vil ha en tiger-datter! Jeg vil gjerne ha en jente som brøler litt, og hun kan gjerne ha hår i fjeset om det er det som gjør henne lykkelig! Og hun har jo alle mulighetene, denne lille kloningen av meg selv da jeg var liten. Hun kan bli hva hun vil, og jeg håper hun tar med seg noen tigeregenskaper inn i samme hvilke valg hun tar. Jeg håper hun husker tigeren i seg resten av livet. Jeg håper ingen dreper denne indre tigeren, at ikke hverdagskrav, lekekrav, vennekrav, kjærestekrav, skolekrav og egne krav fjerner dette tigerovermotet.
Sender et memo til framtidsversjonen av meg selv, som kanskje kommer til å møte enda større yrkesveiledningsutfordringer (som ikke kan løses med en nødløgn..), og håper inderlig at jeg (og hun) er like åpensinnet da! Sender et mentalt spark til nåtidsmeg og vil kopiere tigeregenskapene (vel.. brølingen.. er litt usikker på det ansiktshåret..) Jeg vil bli tiger jeg også. For jeg kan nemlig bli hva jeg vil!
Ute i hagen har dinosauren blitt fanget, den er kastet i fangehullet (trampolinen) og matet med rips. Store mengder rips.
-Eg vil bli prinsesse når eg blir stor!! Eg kan bli ka eg vil, det har mamma sagt!
(før åtteåringen himler øyeeplene inn i hjernen, lokker jeg med is...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar