Lærer for livet!

aspenview.org

Lærerne gikk som om de gikk igjen. En vissen, grinet flokk, som gjennom årene utviklet hver sin særhet til karikatur; fordi deres ensomme liv var å sitte på kateteret og strø støv på en ungdom de ikke forsto.

(Alexander Kielland)

 

 

Lukten av nyspissede blyanter. Lukten av småsvette unger, ransler og servelatskiver. Bøyde hoder, noen sukkende, noen smilende, noen med skjeve blikk til den sjarmerende jenta eller den søte gutten. Krittstøv, blandet med støvet fra pc-skapet, projektoren som durer sånn passe småirriterende, fnising, frustrasjon, samtaler. Tårer. Smil. Krangler. Erting, er det erting, er det verre? Mobbing? Vakt ute. Vakt inne. Kontaktsøkende øyne. Skolevei. Hjelmpåbud, endeløse diskusjoner. Gymtøy, sure håndklær, gjenglemte regnbukser. Stinkende joggesko i imponerende størrelser. Sløve unger. Gira unger. Gruppearbeid, arbeidspartnere. Neseblod. Kvalme. Betroelser. Har ikke gjort leksa. Har gjort feil lekse. Krøllete ark nederst i sekken. En gjenglemt frukt. Sur melk. Fnising, høy, hvinende latter. Låse seg selv inne på do. Låse andre inne på do. Mascara. Oransje brunkrem. Grammatikk. Gangetabellen. Gloser. Kan vi ha en konkurranse? Smilefjes. Diktat. Telefon hjem. Forsentkomming. Første gang. Andre gang. Jeg-bryr-meg-liksom-ikke-gang. Engstelig, redd for døden. Nyheter, tenk om noe skjer med mamma? Finnes Gud? Hvorfor sier voksne at vi ikke skal drikke og røyke, når de drikker og røyker selv? Hva er akseptable banneord? Hva skjer hvis jeg sier de uakseptable ordene en gang til? Gutter er så teite! Jenter tror de kan alt! Hvordan lagrer vi dokumenter? Når er nok nok? Hvordan overleve å bli kalt billig på facebook? Hvordan sletter vi bilder? Hva er kul musikk, hvorfor må vi danse folkedans? Basketball. Volleyball. Han elsker meg! Han elsker meg ikke! Luenapping. Hvorfor kan ikke alle vi rike bare gi litt mer til fattige land? Hvorfor kan ikke de idiotene som produserer våpen heller produsere medisin? Er Gud og Allah den samme? Hva skjer dersom jeg ikke klarer denne prøven heller? Hvem er jeg? Hvem er du? Idiotiske lærere. Du er verdens beste lærer! Kan jeg få en klem? Hvorfor er ikke nugatti sunt? Hvor mye kaffe kan du egentlig drikke på en dag? Preteritum er egentlig gøy! Alltid to l-er i alltid, aldri to l-er i aldri. Den gang da, hver gang når. Divisjon. Magnetisme. Hvordan blir egentlig et barn til? Hvorfor er hun mye høyere enn meg? Prosentregning er så enkelt! Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Kan jeg virkelig bli hva jeg vil? Diktatur. Demokrati. Høy måloppnåelse! Hvorfor gikk ikke verden under når alle sa den skulle gå under? Samisk alfabet. Samisk religion. Sametinget. Tannreguleringer. Justin Bieber. Likestilling. Verdi. Verdisyn. Drømmer. Halvsannheter. Ærlighet. Redsler. Lengsler. Jeg hater skolen, men gym er jo litt gøy, da. Norsk er jo også gøy. Egentlig har jeg det bra! Er litt redd for å gå hjem! Lei av skolen, men gleder meg alltid til onsdag, er så kjekt med naturfag! Latter. Av. Med. Om. Ensomhet. Innelåst-på-do-tårer. Dodørkunst "jeg elsker ..... 4ever". FN. Ørkenspredning. Læreplan. Mål. Vurdering. Karakter. Presentasjon. Lukten av parfymer, hårvoks og deodorant. Ringeklokke. Jeg lærer aldri å lese! Les høyt for meg! Bekymringer. Sorger. Gleder.

 

Leser gang på gang om at lærerens status må heves. Oppriktig talt.... Jeg har et flott yrke jeg vil snakke varmt om, jeg har gullgode kollegaer som bare vil det beste: Gi elevene en god skolehverdag, lære mest mulig og komme gjennom som "dualege menneske". Elevene smiler, hilser og savner meg når jeg er borte! For meg er det status! Kanskje vi bør bli litt flinkere til å vise nettopp hva vi har og hva vi kan og hvilken status det faktisk ligger i å få 6-åringer til å sitte forholdsvis stille og med stjerner i øynene lære om bokstaven M? Kanskje vi bør være stoltere og gladere over at vi får dele hverdagen vår med selve Framtida?

 

Kanskje forblir jeg ikke lærer for livet, kanskje velger jeg andre muligheter om de byr seg. Kanskje leter jeg innimellom etter andre muligheter, og vil velge stillheten og elevfritt om jeg kunne. Iblant. Men læreryrket er og blir et yrke med høy status hos meg! 4ever!

 

 

(Calvin and Hobbes, Bill Watterson)

 

 

 

 

 

 

Ha en flott dag, og klem gjerne en lærer!

Liten dame, store gleder!!!!

Alt tilrettelagt for et trivelig besøk

I et anfall av akutt optimisme (muligens på grunn av det faktum at det er fire fine arbeidsdager til påskeferie!), befant jeg meg på do i dag. Ikke akkurat sjeldent gjøremål, med tanke på hvor mange kopper kaffe jeg klarer å lirke ned i løpet av en dag, men det faktum at jeg faktisk satt der og, i tillegg til å utføre mitt fornødne, fniste, det er sjeldnere. Skoledoer er nå engang slik at dersom man har kommet over den fasen at man gjemmer seg på do i friminuttene, enten for De Skumle Store, Den Søte Gutten eller Sinna Sjef, innbyr de liksom ikke til langvarig opphold, så jeg gikk raskt ut, lettere om mindre trippende enn da jeg hastet inn, men fortsatt småfnisende.

Kvifor, why og hvorfor, spør du deg kanskje, jeg oser vel ikke av daglig entusiastisk optimisme, men skal nå, i beste Oprah Winfrey-stil, lage en liste over hverdagens fnisbare øyeblikk og små gleder.


Mitt Oprah-moment:

• Påskemysteriet: På lærerrommet befinner det seg et stort, digert påskeegg fullt av smågodt, og ingen vet (eller innrømmer at de vet!) hvem som var mandags morgens påskehare. Jeg føler meg som en blanding av Sherlock Holmes og Hercule Poirot! Imens... yummi! Ingenting sier hjerneføde som tilførsel av sukker og e-stoffer!
• Iphone: Jeg har fått ny telefon. Jepp! Ikke kjøpt selv, men FÅTT!!!  O lykke! Telefon som faktisk virker, app'er og dill og dall, en forlenget arm og veien til en kvinnes glis! Og FÅTT betyr at jeg faktisk ikke merker det nevneverdig på min egen konto!!! (velger å glemme greia med felles regningskonto)
• Grammatikk: Jeg fikk et seriøst spørsmål fra en elev om bøyningsformen preteritum. Trenger neppe kommentere den ekstatiske lykkefølelsen det spørsmålet utløste!
• Google Translate og lignende tjenester: Har i dag sett en film på indisk, med automatisk oversettelse. Å, du store min tid. "Skjebnen hadde mer malm i butikken til de" og andre gullkorn har gitt meg en lettere gangsperr mage.
• (Andres) uheldige Youtube-moment: Ja, det er lurt å se HELE filmene før vi viser dem til elevene. Desto morsommere når andre uforvarende serverer det som viser seg å være et annet innhold enn først antatt. Fnis.

Eksempel på ekstatisk glede

Fiiine jobben!!!!
(og fiiiiine ferien som lurer i det ikke-så-veldig-fjerne!)

Hey teacher leave them kids alone

(Pink Floyd, selvsagt!)

Jepp, jeg har røde penner og blå penner og en sånn blyant som er rød i den ene enden, og blå i den andre. Jeg har (og bruker!) viskelær, blyantspisser og telefax. Jeg har mer enn tre ordbøker, synes Petter Schjerven burde foreviges i bronse for sine fabelaktige TV-program om det norske språk (programmer jeg har på dvd, forøvrig) og lo ukontrollert og irriterende høyt på fødeavdelingen da jeg leste Knut Nærums "Litteraturhistorie fritt etter hukommelsen". Jeg har ingen behov for klokker i hverdagen, fordi enten ringes det inn eller elevene sukker meg ut, jeg synes kart er best når de henger over tavla og er potensielle dødsfeller, og nei, jeg får aldri opp hverken kart eller lerret etter bruk. Jeg drikker mer enn fire kopper kaffe til daglig, og har et stort nøkleknippe jeg ikke alltid vet hvor er.

Jeg er lærer. Havner du ved siden av meg på fest og starter konverseringen, er jeg ikke vanskelig å be. Lærerkjeftamentet er heftig utviklet, og jeg ynder å beinholde på utdøende ord og uttrykk jeg bruker titt og ofte. Bortsett fra det, er jeg god til å trøste, motivere, resitere teksten på en mengde tåpelige allsanger, og skulle du noensinne trenge noen som kan gulpe opp grammatikkregler i norsk, jepp. I'm the one.

Så, hvorfor i all verden bli lærer? Liste over begrunnelser for mitt yrkesvalg (og nei, du din knøl jeg var på julebord med for en stund siden. Jeg ble ikke lærer fordi jeg har en batikk-festisj, ei heller makrameringsfetisj, dorullnissefetisj eller sandpapirfetisj. Forslagene sier mer om deg, og hvorfor i all verden ble du ingeniør?):

1. Lønna. Tja. Det er jo kjekt med penger inn i midten av måneden, men jeg innser jo at jeg ikke akkurat er en gullfugl! (på den annen side blir jeg sjelden skutt på, så..)
2. Feriene (og avspaseringene): Joda, litt. Men med tanke på at feriene er fungerende SFO for andre med kortere fri, samt rene arbeidsleiren når det gjelder å ta igjen forsømt husarbeid, så...
3. Utstyret. Tja. Jeg har utvist ellevill begeistring for en printer som virket, truet med å kysse IT-fyren og brukte kassettspiller i 2011.
4. Tavla. Vel, jo... da jeg var yngre var dette selve Soria Moria, det var lykken å få skrive kruseduller, og om frøken spanderte på seg fargekritt, ja det var nesten ikke til å bære!
5. Yrkestitler. Nei. Jeg er ikke frøken. Jeg er heller ikke fru. Elevene neier ikke når de ser meg, og de utviser ikke behørig respekt når jeg kommer.
6. Pratejobb. Joda. Jeg kunne ikke hatt en jobb hvor jeg tidde stille store deler av dagen, så det er et gode.
7. Å aldri være alene. Nei, ikke nødvendigvis et pluss. Jeg har låst meg inne på do, men også der er vi hjertelig tilstede, "Liv, Liv, e du på do?" "Ehh. Ja.." "(inn i telefonen) Hu komme snart, hu e bare på do"
8. Kollegaene. Både ja og nei. I det siste ofte ja, erfaringsmessig nei, nei, nei. Det sier seg selv at det er stritt å jobbe med folk som synes VHS er en nyvinning, eller tester ut konfiskerte erte-blåsere på intetanende kollegaer (les meg og au og heftige hevnfantasier), og fantastisk å jobbe med mennesker som kan foreksempel ligninger og matematiske formler, og som faktisk synes Pythagoras er litt av en tøffing!
9. Humor. Jepp. Hvor ellers i verden finner man små (og litt større) mennesker som synes at man er festlig og kul og snill og "jei elsker dei"
10. Elevene. Definitivt ja. Fantastiske mennesker med gleder, sorger, humor, følelser, kunnskap, hat og kjærlighet. Med kviser og smil og tårer og tanker og mobiltelefoner og omtanke og egoisme. Religiøse ytringer. Politiske ytringer. Stemmeskifte. Hormoner. Det første jeg lærte etter lærerskolen var (bortsett fra at jeg alltid måtte ha et pedogogisk ståsted for alt jeg gjorde) at jeg kan planlegge hva som helst, det blir aldri slik likevel. Men når jeg lar elevene være med og styre, blir det mye bedre!
11. Elevene. Definitivt nei. Snøballkasting, hormoner, grining, stemmeskiftet, politiske ytringer, religiøse ytringer, slåsskamper. Leksehat. Spysyke. Sure sokker. At de kan mer data enn meg.

I dag har jeg plastret et sår, sagt godord til et hjerte, sendt et strengt blikk, ledd med elevene, fått dem til å bruke ordet "fusentast". Diskutert hinduisme. Blitt ledd av. ledd av elevene. Blitt litt bekymret. Blitt veldig glad. Vist hvordan man deler med komma. Snakket om jødedommen. Blitt engasjert. Blitt glad. Blitt sliten.

Og, når jeg gikk fra jobben, sto de der. Tøffe-Harry og gjengen. Bevæpnet med pinner og gymbager. I øyeblikket de så meg, kom de springende, rett i mot meg, hoiende. "Liv, kan eg få visa at eg kan et nytt skate-tricks?" Klart de kan. I stiv kuling og regn fra alle kanter.

Det er nettopp på grunn av slike øyeblikk at jeg er lærer!