Du vet det når du kommer hjem og får klemmer og tegninger og beskjed om at det ikke er flere rene bukser noe sted og du bare vil sitte men det kan du ikke for det er trampoliner å hoppe på og seksåringer å hoppe sammen med, og det er absolutt vidunderlig vakkert og du sovner midt under en episode med House? Og når du må opp tidlig dagen etterpå for å gå på jobb og pakke til neste tur og når neste tur starter er det med første ferge og med søvn i øyner og ny runde med kaffe i lange baner, og når det er fnising til langt på natt og betroelser og søte jenter og tøffe gutter som går forbi og det er sol og varmt og en myggsverm uansett hvor du ser? Når det er barnekor og rørende barnesanger og lekeplass og softis? Når du lengter hjem mens du er hjemme, og når du har en kalender helt full av viktige gjøremål og det eneste man vil er å sitte i en stol med noen viktige og diskutere noe viktig og kjenne på hvor viktig det er at jeg er viktig for ham eller dem eller oss, det viktige oss'et.
Du vet det når du plutselig oppdager at det er to uker til sommerferien, og selv om natt og dag er proppet og stappet og helt til randen med gjøremål og input og læreransvar og mammaansvar og familieansvar og man skal være venn og politiker og kollega og mamma, og man drømmer om den gylne muligheten, den rosenrøde fantasien, og selv da, selv da er det bare to uker til ferie, ferie, ferie, og takknemligheten over givende hverdag, tettpakket fritid, travel familietid og hektisk læreryrke samt blikket fremover... Ja da... Akkurat da....
Da har du den. #denfølelsen.
Jobben min, sist uke. #denfølelsen |
Definer den den som kan!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar