Gi meg de små ordene!

I en verden av store ord, en verden av verdens vakreste og verdens kjekkeste, verdens lykkeligste og verdens beste, i en verden av prangende vellykkethet, matchende skjønnhet, svimlende kjærlighet og svulmende lykke. I en verden av retusjerte og regisserte bilder, i en verden av strebersk tidsklemme og fancy pulsmålere, fjelltopper og nyerobringer, Birkebeinerritt og Hardangervidda på langs og på tvers, av skåling i champagne og veldreide, veltrente kropper i vintage-outfit, i en verden uten hverdager og en verden uten klesvask og poser under øynene, en verden uten svette gymklær og hårete legger, en verden uten falske toner og en verden uten engstelse eller mislykkethet eller slitenhet eller.... hverdag.

Gi meg litt hverdag. I din verden. Litt hverdag. Gi meg noen hverdagsord. Om brunost. Om onsdagskvelder. Om å være sliten, lei av jobben, lei av vaskerom og lei av støvsuger. Gi meg ord om hverdagsmat, om å ikke strekke helt til. Om å lese avisen på sofaen og faktisk bli avbrutt, hele tiden, og ikke synes at det er det minste sjarmerende. Ord om ikke å få roser hver fredag, ord om å lengte etter bekreftelse og ros, ord om å ikke strekke helt til alltid.

Hverdag. 3 unger og hektisk aktivitet. Og rot.

Ord om å spise en helt vanlig middag ikke alle liker. Om å ha kviser og rynker samtidig, om å måtte gå opp en størrelse i klær, og ikke ned. Ord om å mislike hagearbeid, om å få klemmer og nattakos og være litt glad når de legger seg. Ord om litt smårotete hus og digre buketter med løvetann. Ord om å glemme en boks leverpostei på kjøkkenbenken, og drømmen om vaskehjelp.

Gi meg litt hverdag og litt sannhet, ikke det polerte livet i glanset versjon. Er det bare hos meg det ikke er sort/hvitt, glinsende vellykket og rosa lykkerus? For iblant, sånn som i dag, var det pinlig når snuppa fikk besøk. Det luktet fisk i huset. Det var rot i gangen og rot på middagsbordet. Vi drakk brus på en onsdag, og jeg synes at det er uendelig lenge til sommerferien. Tørketrommelen er på reperasjon, og hele huset er fyllt med håndklær og truser og sokker og bukser og laken, og de bretta klærne blir liggende i stua. Er det bare meg?

Det er hverdag. Ordentlig hverdag. Men det er greit. Livet er hverdager også, og jeg synes vi burde slippe litt til de dagene, og heller nyte at vi kan snakke om brunost. Formueskatt. Løvetannflekker på klær. Tørketromler som ikke virker. Jeg kveles av kravet om boblende lykkerus og konstant vellykkethet. For vet du hva?

I dag er det onsdag. En helt ordinær onsdag i mitt liv. En ikke-særlig-fantastisk onsdag. Men det er livet mitt, og danner et godt bakteppe til de dagene som glitrer, bobler og bruser.

Gi meg de små orda. Så skal jeg gi deg mine!

Synes du skal klikke her, og høre på denne!!!!!! En ikke-hverdag skal jeg rocke rundt i cowboyhatt og synge denne. Jepp.