lørdag 7. juli 2012

Sprer herved min livsvisdom!

-Mamma, kan eg spørr deg om någe?
-Så klart, vennen min, skal bare henta meg litt kaffe, så komme eg..
-Mamma, det e noge eg har lurt på veldig lenge...
-Ska gjør mitt beste, vett du vennen min, kommer straks!

...og mens jeg skjenker i en stor kopp kaffe kjenner jeg morsgleden bevre, femåringen vil øse av mitt kunnskapsosean, mitt intellekt og min livserfaring. Jeg svelger raskt unna en klump i halsen, og gleder meg til å dele alt det ovenfornevnte. Det var akkurat for slike øyeblikk som dette at jeg ble mamma, og jeg tenker med stolthet at jeg har gullgode unger som skal fylles med riktig politiskogsamfunnsengasjertogreligiøstinput, og komme ut som dualeg gode mennesker på andre siden av Barndommen og Den Skumle Ungdommen. Og jeg skal hjelpe til!!!!!



Det er en veldig stor kopp kaffe jeg fyller i, og jeg slentrer gledestrålende inn i stuen, vi setter oss i sofaen og de store blå vendes mot meg, hun rister på håret og jeg koser på armen hennes og svelger stolthetsklumpen igjen og igjen, og er spent: Hvilken Morsvisdom skal deles?

-Mamma?
-Ja, jentå mi?
-Mamma, du vett når du va liten....
-Ja (er over kanten oppfordrende og ivrig, er det selveste Barnomskunnskap som skal deles!!!)?
-...likte du bussefanter når du va liden? Eg syns de e ekle, men Bråkete Børre i barnehagen, han spise de!
-Bussefanter.... Nei, eg trur aldri eg har likt bussefanter.. men... lurte du ikkje på noge aent?
-Nei
-Ikkje noge ordentlig?
-Nei
-Ingenting?
-Ka ska me ha te middag?

Sukk. Tro om det går an å servere feministburger, likestillingpommesfrites og respekt-for-alle-salat? Og en ørliten dæsj solidaritetsketchup?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar