lørdag 10. mars 2012

Innmariseriøstsuperlykkeligrosajubelblogg!

Det er lørdag. Jeg sitter i godstolen i mitt eggeskall-fargete hjem, med en stor kopp nytraktet kaffe av egenbrente kaffebønner, med en økologisk hjemmebakt müslimuffins  müslicupcake nydelig dandert på mitt kritthvite servise. Ungene traller harmonisk rundt meg i de hvite klærne sine, mens de leker med sine (selvsagt) pedagogisk riktige treleker. Selv er jeg god og sliten etter å ha jogget en god tur i skog og mark og hei, før jeg altså bakte cupcakes, vasket gulvene, sydde gardinene, møtte mine perfekt danderte venninner til en kjapp kaffe latte, hadde kvalitetstid med ungene og laget verdens beste middag med råvarer fra egen kjøkkenhage. Neglene har perfekt manikyr, vinduene skinner og jeg tasser rundt i den perfekte rosa kosedressen min og kjenner lykkefølelsen komme dalende. Min mellomste sønn har fortalt hvor høyt han elsker meg, og min datter vil bli som sin mor, og sammen har vi utsmykket soverommet slik at far kan glede seg til å få en kunsterisk overraskelse når han kommer hjem.


My ass.

Det er lørdag. Sannsynligvis pøser det fortsatt ned ute, men det kan jeg faktisk ikke se, fordi vinduene bærer preg av av vi bor ute i havgapet, nærmeste nabo er en grusbane og vinden  alltid har den retningen (også!), slik at salt og sand gjør oss omhyllet av en evig tåkesky. Stua mi er dekorert etter innfallsmetoden, og gulvet er dekket av a)støv b)fargeblyanter c)sokker som leter etter en partner. Mellomsten min er for øyeblikket Harry Potter, har hull på kneet og to ulike sokker (forstår hvor han ga opp). Minsten er "mammaen som er veldig glad i grisen sin", og snakker med veldig høy, pipende østlandssdialekt, og røper et imponerende godt ordforråd, ikke minst innen adjektiv (gulp) (skylder på myndighetene, selvsagt. Og litt på Tøffe-Tommy i barnehagen, som også har lært snuppa å kline). I tillegg krangler hun og venninna om hva som er mest engelsk "oweaweee" eller "aiioiiii". De krangler veldig høyt. I koppen har jeg pulverkaffe av den billige sorten fordi jeg både er lat og gnien økonomisk, og jeg spiser smågodt stjålet fra posen til ungene. Jeg vurderer å gå ned og sette på maskin nr ørten med klær, men vet ikke om jeg makter å konfrontere de truende haugene på vaskerommet. Middagen var grøt laget mens vi konstant kranglet om 5-åringer kan røre i kokende melk eller ikke, med det resultatet at jeg aldri skal få kos igjen. Noensinne. ALDRI når jeg blir tusenmillioner år og dør, en gang! (litt trist å tenke på). Joggeturen gikk mellom huset og bilen, mellom bilen og butikken, samt retur. Omtrent 50 meter til sammen, om jeg tar litt i. På venstre hånd har jeg en tyggistatovering, og den utvaska joggebuksa holdes kun oppe av en slakk midje.

Moral: Gre håret og drikk nok kaffe
Men jeg har drukket kaffe og hatt kvalitetstid av den gode, intense sorten ("blablabla hahaha)" med venninne (og spist caramello. I praksis er det kaffe latte med karamell!), og jeg har utsmykket soverommet kunstnerisk sammen med poden. Jepp. Far i huset kan sannelig glede seg. De mintgrønne veggene (fra 90-tallet, med blomsterbord, gjenstår fra eierne før forrige eier forlot huset) er nå nesten dekket av tegninger med figurer fra SuperMario. Festet med tape. Hengt opp uten laservater eller tommestokk. Eller god plan. Jeg har også fått (det jeg tolker som) komplimenter fra sønnen min, han har nemlig sammenlignet meg med Madame Hopp (ansatt vet Galtvort). Muligens er det sveisen sin skyld. Eller blikket. Tror uansett ikke det har noe med Rumpeldunkferdigheter eller sopelimekunster å gjøre. Basta.

Det er lørdag, og jeg er definitivt ingen rosablogger. Heller ingen interiørblogger. Men en slafsete-joggebukse-i-et-lettere-kaotisk-hjem-blogger, det er jeg nok. Tror jeg. Tar en ekstra kopp med vond pulverkaffe for å svelge ned klissete, oransje krokodiller, og blir forvandlet til en stinkdyrpadde av husets
Harry Potter og hans hjemmespikkede tryllestav.




Faktisk litt lørdagslykke!


2 kommentarer: