tirsdag 4. september 2012

Når verden brister i kantene...

...når verden er gal, gal, når verden gjør vondt i magen og stikker i ryggen, når livet ikke er til å forstå og vi aner konturene av uforståelig ondskap, smerte, sykdom og lidelse...

...når ungene bare bør pakkes inn i bomull og dyner og varmes av trygge, gode hender og trygge, gode klemmer, når man ikke forstår hvordan man skal kunne slippe dem ut av syne igjen uten at man selv er der, når usikkerheten stikker som skarpe nåler og det er umulig å tenke at livet noengang skal være trygt igjen...

...når det uforståelige kaster lange skygger, når engstelse, redsel og usikkerhet kniver om plassen til gleden og hverdagen, da, ja akkurat da, er det nydelig å kjenne en femårings hånd i min, møte de gnistrende blå øynene og få høstens siste blomster, ihjelknuget og svette, i den andre hånden, og når man i tillegg elskes høgare enn månen, mamma!

...da puster man litt med magen uansett, og tenker at håpet, håpet skal aldri tas fra oss.

Aldri

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar