mandag 10. september 2012

Feilslått oppdragelse? Muligens en smule ja...

Matbokser. Uvaskede. 15. Fra podens rom... Forøvrig skjedde det noe rart
da jeg tok bildet, blitsen fikk det liksom til å se...rotete ut.... Veldig rart.
Og ja. Poden er 12. Du ser en Hello Kitty-matboks der. Say no more.
Jeg tenkte at på en eller annen måte ville det nok nytte. Jepp. At dersom berget tårnet seg opp over dem, ville de utføre det. De ville oppdage det til slutt, og få en enormt pedagogisk riktig oppvåkning, rett ut fra diverse mamma-blader. Og kone-blader.  Dersom ingen rødglødende tornado sprang mellom vaskerom og kjøkken og stue og gutterom og jenterom og bad, da ville mirakelet åpenbare seg, og familiens får ville utvikle Ordenssans og Ryddighet og Ønske Om Å Delta i Husets Mange Gjøremål.

Joda, det gikk så det suste. Eller deromkring. Å legge ferdigbrettede klær i bunker utenfor rommene deres slik at de kunne legge dem i skapet selv, skapte farlige snublefeller, festlige fort og festninger, samt utrolig mye ekstra klesvask siden de ble herjet så mye med uten å være på noen. På et ikke alltid nyvasket gulv. Å la være å brette klær, resulterte i at vaskerommet er rene utgravingsområdet, og morgenen er preget av enda mer intens og lettere hysterisk rødglødende  tornadoutgave av mor som skal finne klær, samt det faktum at familien ser ut til å ha fått en felles stil! Jepp, matchende outfits, som det heter i bloggverdenen. Ikke sånn hjemme-hos-oss-klissete-reportasje-matchende. Neida. Matchende i den grad at ingenting passer sammen, det er litt tilfeldig om det er mors, fars eller lillebrors genser man velger (lillesøster fortsatt såpass rosa at det unngås... Foreløpig...), og vi matcher i intenst skrukkete klær. Og ja. Jeg har gått flere ganger i, nettopp, lillesøsters sokker. Nei, jeg er ikke blant de største, men hun er fem år. Fem. Hun bruker 28 i sko. Jeg er litt større i bena enn henne. Hello Kitty!

Alle er verst. Odelsgutten, som da mor kapitulerte og tok en razzia på rommet hans, hadde 15 matbokser, en hel del av dem med innhold, på gulvet, samt ingen bukser som ikke lå på gulvet og var skitne. Og litt våte. Og en badebukse han brukte i midten av august. Ingen skal si at ikke vi gjør vårt for ungens immunforsvar! Mellomsten, som ikke aner om klær er skitne eller rene, og tror skoskapet er like ved trampolinen. Nå foretrekker han stort sett diverse utkledningsklær, så det er muligens en slags strategi bak kaoset. Minsten, som leker ved hjelp av tømme alt ut av lekekassene og aldrialdri legger det  tilbake på plass. Far, som slettes ikke tar hintet der han brøyter seg rydning på vaskerommet. Og mor. Undertegnede. Som, til tross for truende kaos og alvorlige snublefeller, opplever lyspunktet det er å IKKE tilbringe ettermiddag etter ettermiddag på vaskerommet, og gjenerobrer posisjonen som Skippertakets Dronning.

Innser av vi må skjerpe oss. Vi som i dem, tenker jeg. For jeg sitter nå her og glor!!! Og har fryktelig lyst til å fortsette med det. Muligens jeg skal bygge meg et eget rom av alle disse klærne? En hemmelig mammahule, som jeg ikke kommer ut fra før alt er ryddig og plettfritt...?

Leste forleden at byfolk ikke hadde det ryddig nok til å få spontanbesøk, og kjenner urbaniteten i meg stige. Liv, ekte rotete byfolk!!!

Men kom, kom! På eget ansvar, men kom!



3 kommentarer:

  1. Akkurat sånn var det for ca 30 år siden også. Nå er det jeg som får kommentarer fra "ungene" om rotete kjøkkenbenk etc; så fortvil ikke!!

    SvarSlett
  2. Fantastisk!
    Humrer, ler litt, sukker og tenker hm...mon tro om jeg får det slik?!
    Her er ungene fremdeles like "ryddige" som mor, vi har "ryddetid" (helt tydelig ord i (snart) 2 åringens vokabular) oftere enn leketid, jeg går som regel over etterpå og passer på at det er ryddet riktig, har panikk dagene før en barnebursdag, legger sammen klær og finner fram morgendagens antrekk til alle hver kveld, passer på at far holder rotet sitt på rommet han har fått tildelt i vårt nye, store hus (med enda flere rom jeg skulle vært og ryddet i),
    og til syvende og sist er jeg godt fornøyd med min Ordenssans og Ryddighet og Ønske Om Å Få Ta Alle Husets Gjøremål Helt Alene (da har jeg ting under kontroll, og vet at de blir gjort riktig!)

    Jeg tror jeg kommer!

    SvarSlett