mandag 17. september 2012

Listen to the radio... NÅ PÅ SØNDAG!!!!!!!

Å være blogger kan visst balle skikkelig på seg, har jeg hørt. Hvis du er tilstrekkelig rosa kan du  håve inn penger og smykker og popularitet (og sannsynligvis hårblekemiddel og rosa koooozedresser. Og lipgloss). Hvis du er tilstrekkelig politisk kan du komme på TV, det samme hvis du er tilstrekkelig upolitisk. Hvis du er skremmende kan du politianmeldes og du kan irritere vannet og vettet av de fleste med cup-cakes så perfekte at de ser photoshoppa ut. Du kan få tusener av følgere på twitter og til og med tror jeg du kan få fan club (eller hate club?) og du kan få sånne "jeg simpelthen eeeeelsker deg azzå" innlegg på facebook.

Vel, jeg har ikke sett noe til hverken gods eller gull eller rosa kooozedresser, og heldigvis har jeg ikke blitt politianmeldt! Jeg har 6 følgere på twitter og ingen nye bloggefacebookvenner. Men jeg har fått klemmer, godord, en tåre i øyekroken (ok, min..) og klapp på skuldra. Mange fine kommentarer og de setter jeg høyere enn det meste annet. Telefonsamtaler. Og et skriveoppdrag. I Krigsropet.

Tirsdag for en uke siden snudde dette. Litt. På en snodig måte.

"Ring ring (den idiotiske iPhone-ringetonen jeg aldri gidder skifte)"
Hmmm, langt og ukjent telefonnummer, sikkert en selger. Avvis.
"Dingelidong (iPhone sms-varsel. Se ovenfor..)"
"Hei! Jeg heter Jathushiga Rajah og jobber i livssynsprogrammet Mellom himmel og jord på NRKP1. Jeg leste om deg i Krigsropet nr 34 fra i år, og fikk så lyst til å prate med deg om din tro. Høres det spennende ut?:-) Beste hilsen Jathushiga Rajah, NRKP1"
Gulp. Supergulp. Superdupergulp.

Så nå sitter jeg her da, har blitt intervjuet på radio om min tro. Min tro, som egentlig er en famlende vei gjennom livets små og store mysterier, en måte å finne et holdepunkt, et håp og et lysstreif i hverdagen på. En livbøye, en kappe å holde fast i og armer å hvile i når det stormer. Min tro.

Har glemt hva jeg sa, hørtes muligens sannsynligvis temmelig tomsete ut, er vettskremt og fornøyd, stolt og ydmyk. Glad og redd.

Lyst til å høre?? Sett av søndag 23.september kl 10, eller lytt på nettradio. Nrk P1

Bare husk at du er glad i meg, og at jeg virkelig virkelig virkelig trenger en klem etter dette.
Skikkelig komfortabel
Og skulle du ha lyst til å overøse meg med kosedresser, blekemiddel eller noe annet spenstig, kjør på. Gladest blir jeg nok for klemmer, kommentarer og varmende ord!!!

 Følg meg gjerne på Twitter også, liten celeber gruppe, you know! Eller legg igjen en kooozehilsen. Eller en helt vanlig hilsen.

Blir så glad!





(Til mine foreldre: Jepp. Klart jeg sa ja. Og jepp. Det er på denne måten dere får vite det :-) Kan jo ikke endre på informasjonstradisjonen!!!)


Vil du lese mer om dette? Trykk her! Blogginnlegget som satte det hele i gang....

Mellom himmel og jord

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar