Det er mandag. Mandag i august, og ennå er det vannsprederlykke i hagen, ennå er det is til lunsj og sand mellom tærne, ennå smaker huden salt og det er korte bukser og kjoler, det er kaffe på terrassen og det er enda en bok igjen i bokstabelen med sommerbøker, og det er fortsatt lov til å sove litt lenge og være litt lenge oppe og lov til å plukke rips rett fra buskene og inn i munnen. Det er mandag med elleville jentehyl og sykler som for øyeblikket galopperer som ville hester, med gutter på trampolinen og fnisende, lattermilde fregnefjes og småforelska blikk, det er mandag og sommeren er her fortsatt, litt til.
For på bakken ligger det gule blader, ikke mange, bare noen få, virvlet opp og rundt. Natten er mørk, nesten sort, og vinden kan av og til ha noe kjølig i seg. Man vet at det skal bli kaldere, at det skal bli mørkere, man vet at hverdagen er her, snart, med ransler og joggesko, matpakker og vekkeklokker. Man vet at det begynner igjen snart nå, like om hjørnet, hverdagslivet, det som egentlig er så fint, men som akkurat nå kjennes så umulig for det er myggstikk å klø på og blomsterbed som må lukes, kaffeavtaler man ikke har greid å gjennomføre, og det er samtaler til langt på natt man ennå ikke har tatt. Det er bading i sjø som man liksom ikke er helt ferdig med, og det er is man ikke har smakt på en gang! Det er barbent dansing som ikke er utført, og det er bålpannekvelder som ikke har vært gjennomført.
Det er mandag og jeg har høsttanker i sommervarmen. Høsttanker som jeg så gjerne vil skal være gyldne og lyse, langt inn i novembermørket. Boblende latter jeg vil ta med meg, jeg vil ha lyse netter og lange kvelder inn i høsten, jeg vil ha tid og kaffeavtaler og jeg vil se ungene mine som jeg har sett dem denne sommeren, sterke, uavhengige, lattermilde; jeg vil se minsten stråle over hvert svømmetak hun greier, jeg vil se mellomsten bli kjent med mange, overvinne redsler og uro, stå på en scene og være en av mange og helt suveren, jeg vil se eldstemann ta ansvar, brette opp ermene, jobbe hos besteforeldre og være hjertelig tilstede i livet vårt, kaffedrikkende, solbrun og tenåringsreflektert. Jeg vil være kjæreste, jeg vil være venninne, jeg vil være fri til å tenke og jeg vil være barbent i gresset. Jeg vil bære med meg minner fra sommerdager, fra gode samtaler, fra nye venner og gamle venner, søskenbarn og ukjente kjente, fra late lesestunder, fra lattermilde kvelder, fra kvelder hvor vi er engstelige for å miste noen man er glad i, tanteminner, mammaminner, aleneminner, venneminner. Marihøneminner.Høsttanker i sommervarme. Gyldne tanker.
