Å ikke være klar

Det er fjerde søndag i advent. Facebook og Instagram bugner av hjemmebakst og familieidyll, renskurte flater og hjemmebakst, av lykke, glede, harmoni og forventning. Det rapporteres om verdens beste ditt og datt, om romantikk og kjærlighet, om å ha oseaner av overskudd og tid og å være fullstendig superklar til alt. Det er fjerde søndag i advent. Nettavisene og nyhetssendingene bugner av vold, drap, sønderskutte barn, overgrep, ødeleggelser, mismot, krig, trusler og ensomhet. Det er som om det aldri tar slutt, bølge på bølge av smerte, lidelse, uforståelighet, hat, vold... Det er fjerde søndag i advent, og jeg skulle gjerne sett at julefreden senket seg, at håpet tentes, at livet var til å bære for alle de barna som akkurat nå ikke har noe håp.  Det er fjerde søndag i advent, og selv om desember ikke ble slik den skulle i år heller, sitter jeg så trygt i den delen av verden som hverken er hvitskinnende juleharmoni eller håpløs julesmerte, og den eneste jeg kan gjøre er å tenne noen lys og tenke på

dette

Vi tenner et lys for alle som undrer

for undringen driver oss fram dit vi skal

Som kongene følger vi julenattsstjernen til Frelseren, 

født som et barn i en stall.

Vi tenner et lys for alle som lengter, 

for lengselen rommer et evighetsfrø.

Det vokser mot himlen fra Betlehem-stallen. 

Det rommer det livet som aldri skal dø. 

Vi tenner et lys for alle som håper, 

for håp er en fakkel som lyser oss hjem.

Det lever i alle som våger å tro på 

at englenes julenattsang gjelder dem. 

Vi tenner et lys for alle som leter, 

for letere finner det gjeterne fant:

At barnet i krybben er Guds Sønn, vår Frelser. 

Vi ser og vi tror og vi vet det er sant. 

(Hilde Dagfinrud-Valen. Som jeg kjente en gang, og nesten kjenner litt ennå)

Jakten på julestemningen. Del 9.

Ingen advent uten lystenning, og ingen lystenning uten sang. I fjor lærte jeg verdens vakreste adventssang, helt utrolig vakker, og skrevet av Hilde dagfinrud Valen. En sterk, vakker og nydelig sang, og ord som for meg sier veldig mye om det å være menneske i dag, for to tusen år siden og i framtiden. Ufattelig vakkert!!! Sangen er på Frelsesarmeens juleplate (fra i fjor eller året før??), men da bare med tre vers..... (tida går fort i julerushet...)

Tenn lys, send en tanke, finn roen og vent. Vent på det gode, det trygge, barnefølelsen, gleden.... Jeg er utrolig glad i denne sangen.

Vi tenner et lys for alle som undrer, for undringer driver oss fram dit vi skal 

Som kongene følger vi julenattsstjernen, til Frelseren, født som et barn i en stall

Vi tenner et lys for alle som lengter, for lengselen rommer et evighetsfrø

Det vokser mot himlen fra Betlehemsstallen, det rommer det livet som aldri skal dø!

Vi tenner et lys for alle som håper! For håp er en fakkel som lyser oss hjem 

Det lever i alle som våger å tro på at englenes julenattssang gjelder dem

Vi tenner et lys for alle som leter for letere finner det gjetere fant

At barnet i krybben er Guds sønn, vår frelser, vi ser og vi tror og vi vet det er sant.

Ha en nydelig adventskveld!