Hun ligger i sengen min. Det lange håret ligger bustete utover puten, og hun puster den rolige, jevne pusten bare dyp søvn kan gi. Det er bevrende øyenlokk, hun drømmer, holder om bamsen og er langt borte i sin drømmesøvn. Hun er vidunderlig vakker og uendelig sårbar, hun ble nettopp født, hun var nettopp et lite nurk med skrukkete tær som brødrene ikke kunne la være å kysse, hun lærte nettopp å gå, nettopp å sykle, hun er en liten hånd i en stor hånd, hun er gråtekvalte hulk og illsinte utrop. Hun er bitteliten og kjempestor, har vært i livet mitt i et evig pust, og hun er framtid og håp, lengsel og glede. Drømmer og uro.Hun er jenta mi, og i morgen, i morgen skal hun ha ransel på ryggen og nye skoleklær, hun skal stå i en skolegård sammen med mange andre og hun skal ropes opp, høyt, og hun skal finne sin plass mellom elever og voksne, andre jenter og gutter GUTTER, hun skal leke, lære, slåss og elske, og hun skal miste flere tenner og oppleve mange ting som ikke havner i barnehagepermen, og hun skal ha hemmeligheter og kjærester og usynlige venner og skrubbsår og blåmerker og knust hjerte og venninnebekymringer.
Hun er jenta mi. Lillejenta mi, som nå er skolejenta mi. Med ransel, pennal og en helt egen fremtid å fylle.
Akkurat nå ligger hun i sengen min, og er liten. Liten og vidunderlig og absolutt helt fantastisk min.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar