Ops, I did it again....

Peanuts, Charles M. Schulz

Jeg har brutt regelen. Ikke hvilket som helst regel, men selve Regelen. Den med stor R, høyrøstet uttalt og gjerne irritert henvist til. Jeg visste hva jeg gjorde, og jeg fikk holde på overraskende lenge før jeg ble konfrontert av regelrytterne i huset, med følge. De møtte direkte mannssterke opp, og så på meg med svært strenge blikk. Jeg var ikke alene, som alibi og formildende omstendighet hadde jeg med meg husets femårige prinsesse, for anledningen ikledd ballettskjørt, hullete ullstillongs, diadem og hettegenser. Og blikket. Det store, blå og overtalende blikket, satt rett i dem. Politiet. Storebrødrene. Med følge (les: kamerater). Det hjalp, litt. En stund.

-Mamma, du vett veldigt godt at dette ska du ikkje gjørr!
-Eh, jammen, eg visste ikkje at me hadde så mange på besøk og....
-Det har ikkje med antall å gjørr, mamma, det vett du.
-Ja.... Eg va jo ikkje aleina! (her gestikulerer jeg en slags "hun tvang meg til det"-kode)
-Regel e regel, mamma. For deg og.
-Ja, men...
-Du e ikkje aleina her i huset!
-Nei, men...
-INGEN piano og sang når me har besøk. De e avtalen!!!!! Bruk Spotify eller noge!!!! (på dette tidspunktet er en av de besøkende sannsynligvis på sammenbruddets rand, innestengt fnising kan sannsynligvis sprenge et blodkar eller to, men jeg bryr meg ikke. Ikke så veldig. Jo litt. Han bør jo ikke få varige men av å besøke oss!)

Så nå sitter jeg her da. Og hører på Spotify. Mens pianoet står der og ikke blir brukt til annet enn bokhylle. Jeg har, som trebarnsmor, innsett realitetene, det er år og dag til jeg kan spille piano og synge uten å tenke på konsekvensene til avkommets sosiale status.

Googler diverse kor, og dersom du kjenner til et kor som passer for en høytsyngende mamma med pianoforbud, tar jeg imot tips med takk!!!! Trøst, omsorg og Regelfri sone hadde også passet bra.

OK, motstå denne:  "Sing me a song, the last one in my life..."