tirsdag 1. januar 2013

Møte i døren, og nyttårsfortsetter.


Å nei. Der er hun igjen. Hun. Jeg. Framtidsmeg står der juletreet sto fram til for få timer siden, og der det før var grønt og glitrende og goddag er det nå fnys og fres og manglende overbærenhet. Hun kikker rundt seg og er åpenbart sjokkert over kårene hun kommer fra. Nåtidsmeg sitter i godstolen og er, mildest talt, uflidd. Briller. Joggebukse. Raggsokker. Siv-Jensen-i-kraftig-motvind-og-medvind-samtidig-sveis. Ribbe i ovnen, en klar plan om å spise meg ut av jula, kaffekoppen er limt til høyrehånda. Ikke imponerende skue, og fremtidsmeg ser riktig sjokkert ut.

-Så, der sitter du... Skulle ikke du trimme?
-Jo, men det er jo bare første nyttårsdag, og...
-Det er aldri for tidlig å begynne, du skulle kastet deg ut i det før sola sto opp i dag!
-Eh, jeg la meg jo nesten når sola sto opp så...
-Javel, akkurat som det er sant... SMÅBARNSMOR??? Ha( hun har rett, og hun er jo meg så hun burde vite det. Men det var en null og et totall på klokkeradioen da jeg la meg!! Fakta!!)(det var ingen null først da jeg sto opp, derimot...)
-Vel, jeg skal liksom bare ta avskjed med jula da....
-Hmpf
-Hmpf og hmpf, synes nesten jeg fortjener en god start på et nytt år, jeg...
-Hva!!?? Du vet vel at den beste starten du kan gi deg selv er grønne epler, trimturer, kaldt vann og mye søvn.... Slutt og nikk, du kunne jo vært på jobb nå, til og med, gjort noe fornuftig, ikke sittet og lest nettaviser og furtet over mangelen på gode bøker. Reis deg kvinnemenneske, sit-ups, armhevinger og en uanstendig yogaøvelse. NÅ!!!
-Nei.

.......

Jeg skal spare deg for fortsettelsen. Regner ikke med at det er lenge til jeg ser henne igjen, hun minnet meg på sideflesk og blekfethet og lysten til å gruse noen i volleyball med en noe overraskende spenst jeg har planer om å utvikle, hun minnet meg på kaskadene med hår, danseferdighetene og alt det kloke jeg skal fylle hjernen min med av kunst og litteratur og fagtekster. Men for øyeblikket er hun borte. Hun forsvant gråtende da jeg tok enda en oreokule mens hun hyllet vann-med-sitrondråper-i-kuren.  For øyeblikket har jeg vunnet, men føler likevel at jeg har tapt. Til gagns.

Sukk.

Fremtidsmeg er slitsom å ha på besøk,  og jeg vet at jeg kommer til å tape på sikt. Men i dag... I dag avslutter jeg jula med noen skikkelige NYTTÅRSFORTSETTER!!!

Godt nyttår, med eller uten imponerende volleyballskills og oreokuler!! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar