Jeg. En hageblogger.

Dette er innlegget jeg aldri trodde jeg skulle skrive. Mest av alt er det vel egentlig innlegget min mor definitivt aldri tenkte jeg skulle skrive. Men nå. Altså. Hageblogger. På fast basis, spør du kanskje, en slik grønn kunnskapsoase med økologiske tips, steinerskolemammaen i fri utfoldelse, tenker du muligens, og ser for deg barbeint svinsing og tålmodig svansing mens jeg lar humla suse og lager de deiligste retter rett fra kjøkkenhagen, barfott med håret flommende over vide, hjemmesydde gevanter.

Nåja. Vi får nu se. Men faktum er at den fine kombinasjonen det er med mann som liker å a)lage 3D- modeller av konstruksjoner på dataen og b)liker å snekre det han har modellert på dataen, rystet sammen med kone som ikke liker å a)luke, å b)eie en gammel sandkasse (les: gatas kattedo) med singel og strå og som c)synes det er stas med hjemmeproduksjon, og som gjerne ser hagen (les: villnisset og løvetannåkeren) oppgradert på en enkel og fin måte, som er gjennomførbart for titusen tommeltotta i regnbuens farger. Nesten. Bortsett fra grønt. I tillegg har vi, helt uten problemer, klart å drive fram ramsløk nok til å mette 5ooo sånn helt uten å gjøre noen ting som helst, bare eie en hekk. Kanskje snakker vi naturtalent? Kanskje snakker vi Mitt Kall I Livet?

Neppe.

Egentlig er det mye enklere enn det.  Noen som ikke liker hagearbeid har lyst til å drive hagearbeid. Og ungene haŕ ikke så vondt av å se at mat ikke gror innepakket i plast.

Joda. Nå er vi kjøkkenhageeiere. Foreløpig har vi plantet litt på måfå, gressløk og bær, vi venter på noen sukkererter og i dag satte jeg ned jordbærplanter vi har fått fra ihuga hageentusiast. Så får vi se. Foreløpig er det bare kjekt. Rent bortsett fra at en katt åpenbart tror han har fått oppgradert doforholdene sine temmelig mye, og noen av plantene har sett sine bedre dager. Men det ser bra ut, og jeg har fått litt blod på tann, og googlet både "drivhus" og "potetplanter". Googlet. Vel og merke.

Tips?? Mottas med takk.

Virkelig!