torsdag 11. juli 2013

Noen overraskende detaljer om SydenLiv

Når man drar på ferier, sånn som syden, for eksempel, hvor alt er tilrettelagt for en, alt fra den glatte "og i tillegg, kjære frue, i tillegg får de dette lekre skjærebrettet"-reiselederen til måltider og muligheter for å oppleve landets største kaktus, for eksempel, ja da får du litt tid til å reflektere over deg selv. Iallfall gjorde jeg det. Som ikke er så innmari glad i å bade, men har unger som aldri er ute av basseng og sjø. Alenetid, kalles det. Eller.. Blås. Teknisk sett er man ikke alene. Vel, jeg ble ihvertfall bedre kjent med meg selv, eller sydenversjonen av meg selv, og jeg ble jammen litt overrasket. Utvalgte punkter følger:

1) Jeg kan prate med folk jeg ikke kjenner, iført små tøystykker, hvor jeg, samtidig med pratingen, kan klemme intenst på øverste plagg for å tømme det for vann.

2) Jeg har evnen til å se ut som om jeg enten ikke er tilstede eller er svært oppslukt i tykk bok, slik at jeg får med meg alle detaljer i den uhyre interessante diskusjonene angående hussalg som foregår fire solstoler lenger borte (og jo, jeg tror også det var lurt å være ærlig om rørproblemene på nedre toalett)

3) Jeg har en sterk trang til å daske dama som klemmer på alle nektarinene, før hun velger melon til dessert, hardt over fingrene. Istedenfor videreutvikler jeg sjokkerte-øyne-grimasen, til å også uttrykke vemmelse.

4) Jeg er lavmælt og smidig, rolig og behersket, og ikke minst UTROLIG høflig og flink til å stå i kø (sammenlignet med russiske charterturister, iallfall)

5) Jeg har stor, dog lattermild, empati med mennene til de damene som leser smusslitteratur ved bassengkanten, de ser slitne og resignerte ut, disse karene, og jeg er flink til å sende trøstesmil, og vifte med de 900 sidene fra Bombay som jeg leser (Shantaram)

6) Jeg synes det er helt flott at melankolske og høyrøstede mexicanerer overdøver enhver samtale vi kunne hatt over bordet da vi feiret bryllupsdag, såpass flott at jeg legger penger i hatten til en av dem (som ligger på bakken, altså. Opp ned. Hatten)

7) Jeg er en slik familiemor som får en flaske med egenprodusert sprit av drosjesjåføren, og synes det er en naturlig avslutning på en fin dag.

8) Jeg sender odelsguten med gullkrøllene avgårde med lumske, uniformerte menn som tafser og koser  i håret hans (uniformert som aktivitetsledere, vel og merke. Og jeg så tafseren først med den ene berta, så med den andre, så poden var nok trygg. Men håret hans...).

9) Etter to ukers indoktrinering, lager også jeg de festlige OOIP OOIP-lydene når det er felles dans på bassengkanten. Jepp. Lyder. Og. Felles. Dans.

10) Jeg ble faktisk nysgjerrig på hvor stor den kaktusen vi kunne reise til egentlig var, men har evnen til å unngå å dra familien med på slike utflukter, selv om jeg er SIKKER på at bilder av nettopp den kaktusen vil skape furore og engasjement på lærerrommet, og selv om jeg er overbevist om at familien ville få en dag i intens lykkerus og familiære symbiose.

11) Mest av alt fant jeg ut om meg selv at det var utrolig greit å bare ligge der, spise litt, rusle litt, ligge litt mer og spise litt mer. Bade litt, leke litt. Ligge litt mer og spise litt mer. Men det visste jeg vel igrunnen fra før av.



SydenLiv. Uten kaktus!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar