Mamma med hatt og augustangst. Steinerskoleelevillustrert. |
Men jeg har gått lange turer med god venninne, spist masse snop og til og med nytt gode venninners fantastiske tapasretter. Jeg har hatt en del besøk, både av familie og venner og til og med spilt kubb i solnedgang, og jeg har drukket kaffe på flere terrasser. I sist uke så jeg bunnen i skittentøyssjakta, og jeg har lest sju bøker, to av dem for andre eller tredje (eller fjerde) gang, selv om de hverken var faglig eller litterært oppbyggelige på noen måter. Jeg har danset på bassengkanten i syden (iallfall litt, iallfall til øynene til ungene rullet såpass at jeg var redd de skulle besvime), jeg har bakt boller som ble spist opp, og jeg har hulket meg gjennom flere kapitler av Guro sammen med minsten. Jeg har puttet beina i et basseng med sånne tåspisende fisker, og jeg badet hver eneste dag (i syden). Jeg har sunget mange sanger, tonefulgt av meg selv på piano (eller selveste Spotify), og soverommet.... Akk.
Så, hva nå? Hva gjør jeg nå, når augustangsten senker seg, og jeg har tre og en halv dag på å bli kjempetynn og kjempesprek og kjempesunn og kjempeklok og kjempesosial og kjempehusmor og simpelthen kjempeLiv?
Same procedure as every year, James. Jeg drikker litt mer kaffe. Smugspiser litt mer sjokolade. Og tenker at det jammen er godt det snart er mandag, for da, DA skal jeg begynne et nytt og bedre liv, da. Og jeg springer litt sånn hodeløst rundt, og planlegger å gå på jobb i morgen og gjøre alt jeg ikke gjorde i juni, og jeg setter på noen maskiner med klær og lover meg selv at i morgen, før jeg går på jobb, da skal jeg trene og bake og bade fra kaien, og pinadø, jeg skal jammen pusse opp soverommet også.
I morgen, altså. I dag skal jeg la augustangsten bevre, og drikke litt mer kaffe.
God august, godtfolk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar