tirsdag 29. januar 2013

Smaken av kamel

Jeg er ikke kresen. Ikke på noen måte. Jeg er godt oppdratt, og var det vesle nurket ved bordet som ville ha pinnekjøtt og ikke pølser. Som likte sild. Ansjos. Som tilsynelatende har likt det meste fordi jeg spiser opp det jeg får. Jeg smaker på det meste, og det er kun en håndfull ting jeg til nå kan si at jeg ikke liker.

Jeg har aldri smakt kamel. Ikke dromedar heller, ærlig talt, jeg er offentlig ansatt i skoleverket, og har ingenting på fiffens finansmiddager å gjøre, så jeg har ikke spist alligator eller kobra eller pungdyr heller. Men jeg har spist udefinerbart kjøtt på en liten kneipe i Johannesburg. Og jeg spiser iblant ting elevene har lagd på skolekjøkkenet. Så kom ikke her....

I det siste har jeg måttet svelge kameler. Både mammakameler, politiske kameler, alderskameler, karrierekameler og....altså...voksenkameler. I dag har jeg svelget nok en kamel. Den elleville hoppe-på-enhver-sjanse-stupe-uti-og-dypdykke-og-ikke-gro-fast-bak-kateteret. Ja da. I dag fikk jeg gave for 10 års ansettelse i kommunen. 10 år. Ikke veldig ellevillt, akkurat. Ikke veldig spenstig, sprøtt og galskap. Rett og slett litt....satt. Voksent. Kamelaktig.

Og litt stas. For der er ordfører med kjede og gode ord og fabelaktige klemmer, rocke-folkeviser og elevmusikkvideo. Og klemmer. Og smil. Og snitter. Og marsipankake. Og blomster. Og klapping. Og enda flere klemmer. Og gode ord. Og gode venner. Og... Trygghet...

Så får det bare være at ellevillen i meg svinner hen, og at jeg ikke på noen måte er sprø. Eller grenseløs. For en dag.... En dag er kamelen spist, og jeg lever en drøm.


Eller....


Ha en fin kveld, med eller uten kamel på menyen!!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar