Hey teacher leave them kids alone

(Pink Floyd, selvsagt!)

Jepp, jeg har røde penner og blå penner og en sånn blyant som er rød i den ene enden, og blå i den andre. Jeg har (og bruker!) viskelær, blyantspisser og telefax. Jeg har mer enn tre ordbøker, synes Petter Schjerven burde foreviges i bronse for sine fabelaktige TV-program om det norske språk (programmer jeg har på dvd, forøvrig) og lo ukontrollert og irriterende høyt på fødeavdelingen da jeg leste Knut Nærums "Litteraturhistorie fritt etter hukommelsen". Jeg har ingen behov for klokker i hverdagen, fordi enten ringes det inn eller elevene sukker meg ut, jeg synes kart er best når de henger over tavla og er potensielle dødsfeller, og nei, jeg får aldri opp hverken kart eller lerret etter bruk. Jeg drikker mer enn fire kopper kaffe til daglig, og har et stort nøkleknippe jeg ikke alltid vet hvor er.

Jeg er lærer. Havner du ved siden av meg på fest og starter konverseringen, er jeg ikke vanskelig å be. Lærerkjeftamentet er heftig utviklet, og jeg ynder å beinholde på utdøende ord og uttrykk jeg bruker titt og ofte. Bortsett fra det, er jeg god til å trøste, motivere, resitere teksten på en mengde tåpelige allsanger, og skulle du noensinne trenge noen som kan gulpe opp grammatikkregler i norsk, jepp. I'm the one.

Så, hvorfor i all verden bli lærer? Liste over begrunnelser for mitt yrkesvalg (og nei, du din knøl jeg var på julebord med for en stund siden. Jeg ble ikke lærer fordi jeg har en batikk-festisj, ei heller makrameringsfetisj, dorullnissefetisj eller sandpapirfetisj. Forslagene sier mer om deg, og hvorfor i all verden ble du ingeniør?):

1. Lønna. Tja. Det er jo kjekt med penger inn i midten av måneden, men jeg innser jo at jeg ikke akkurat er en gullfugl! (på den annen side blir jeg sjelden skutt på, så..)
2. Feriene (og avspaseringene): Joda, litt. Men med tanke på at feriene er fungerende SFO for andre med kortere fri, samt rene arbeidsleiren når det gjelder å ta igjen forsømt husarbeid, så...
3. Utstyret. Tja. Jeg har utvist ellevill begeistring for en printer som virket, truet med å kysse IT-fyren og brukte kassettspiller i 2011.
4. Tavla. Vel, jo... da jeg var yngre var dette selve Soria Moria, det var lykken å få skrive kruseduller, og om frøken spanderte på seg fargekritt, ja det var nesten ikke til å bære!
5. Yrkestitler. Nei. Jeg er ikke frøken. Jeg er heller ikke fru. Elevene neier ikke når de ser meg, og de utviser ikke behørig respekt når jeg kommer.
6. Pratejobb. Joda. Jeg kunne ikke hatt en jobb hvor jeg tidde stille store deler av dagen, så det er et gode.
7. Å aldri være alene. Nei, ikke nødvendigvis et pluss. Jeg har låst meg inne på do, men også der er vi hjertelig tilstede, "Liv, Liv, e du på do?" "Ehh. Ja.." "(inn i telefonen) Hu komme snart, hu e bare på do"
8. Kollegaene. Både ja og nei. I det siste ofte ja, erfaringsmessig nei, nei, nei. Det sier seg selv at det er stritt å jobbe med folk som synes VHS er en nyvinning, eller tester ut konfiskerte erte-blåsere på intetanende kollegaer (les meg og au og heftige hevnfantasier), og fantastisk å jobbe med mennesker som kan foreksempel ligninger og matematiske formler, og som faktisk synes Pythagoras er litt av en tøffing!
9. Humor. Jepp. Hvor ellers i verden finner man små (og litt større) mennesker som synes at man er festlig og kul og snill og "jei elsker dei"
10. Elevene. Definitivt ja. Fantastiske mennesker med gleder, sorger, humor, følelser, kunnskap, hat og kjærlighet. Med kviser og smil og tårer og tanker og mobiltelefoner og omtanke og egoisme. Religiøse ytringer. Politiske ytringer. Stemmeskifte. Hormoner. Det første jeg lærte etter lærerskolen var (bortsett fra at jeg alltid måtte ha et pedogogisk ståsted for alt jeg gjorde) at jeg kan planlegge hva som helst, det blir aldri slik likevel. Men når jeg lar elevene være med og styre, blir det mye bedre!
11. Elevene. Definitivt nei. Snøballkasting, hormoner, grining, stemmeskiftet, politiske ytringer, religiøse ytringer, slåsskamper. Leksehat. Spysyke. Sure sokker. At de kan mer data enn meg.

I dag har jeg plastret et sår, sagt godord til et hjerte, sendt et strengt blikk, ledd med elevene, fått dem til å bruke ordet "fusentast". Diskutert hinduisme. Blitt ledd av. ledd av elevene. Blitt litt bekymret. Blitt veldig glad. Vist hvordan man deler med komma. Snakket om jødedommen. Blitt engasjert. Blitt glad. Blitt sliten.

Og, når jeg gikk fra jobben, sto de der. Tøffe-Harry og gjengen. Bevæpnet med pinner og gymbager. I øyeblikket de så meg, kom de springende, rett i mot meg, hoiende. "Liv, kan eg få visa at eg kan et nytt skate-tricks?" Klart de kan. I stiv kuling og regn fra alle kanter.

Det er nettopp på grunn av slike øyeblikk at jeg er lærer!