-Eg vett ka me må gjørr før me får unger!

Utsagnet fra husets fireåring gir mamma et iskaldt grøss nedover ryggen. Jovisst er de mer frampå og tidligere ute enn vi var, men denne kunnskapen kunne nok ha ventet veldig lenge! Som vanlig er vi i hastemodus på vei til barnehagen, og i andpustenheten får jeg spurt (pedagogisk, selvfølgelig(!)) om hva hun mener og hvem som eventuelt har sagt noe og dersom det er Tøffe-Tommy som har fortalt det, så er han bare fem år og mamma er myyye eldre og vet myyye mer. Alvorlige øyne, overbærende sukk og en stopp i bakken. "Mamma, før me får unger må me gå på skulen og læra alt!"

Puh. Reddet, enn så lenge. Vel inne i barnehagen sender jeg Tøffe-Tommy mitt strengeste og mest iskalde blikk, før jeg klemmer og løper lettet ut. Hun skulle bare visst. Ærlig talt, som representant for meg selv som mamma: Jeg skulle gjerne gått på den skolen og lært alt. Hva gjør man når bamsen er borte, eller det er monstere under senga? Når matteleksene er umulige, når nettene er lange og kalde og dagene grå? Hva gjør man når alt er URETTFERDIG, eller når den lille vil redde verden? Når bollene blir steinharde, når man ikke finner badehetta, når vaskeromsinnholdet vokser en over hodet, når man vil ut og bort og vekk? Febernattevåk, spysyke, tisseuhell, det skulle jeg gjerne lært å håndtere på riktig måte. Forelskelsene, gledene, redselen for at de skal såres, redselen for at når de ikke kommer hjem i tide så.... redselen for mannen i den hvite varebilen, redselen for at mine feilvalg også blir deres. Gleden deres over tegning nummer en million, eller den fantastiske solen hun tegnet på tapeten, hva gjør jeg med den? Stoltheten deres, skjønnheten... Religiøse spekulasjoner, englene de har sett, djevelen som nabojenta så i hagen, mamma hva er det? Hva er døden, mamma? Må alle dø, jeg vil ikke at du skal dø... Er det tyggis i himmelen? Og hva med den dagen de faktisk vet, helt på ordentlig hva som må til for å lage barn, ja hva med den dagen? Og...og...og..

Pensumlista er lang over det vi burde lært!

Personlig vurderer jeg å holde på troen hennes på meg som velkvalifisert Supermamma en stund til, og skaffe meg spenstig (og elastisk, nå i oppstarten av Alle Gode Ambisjoner) trikot. Dersom noen av dere der ute har et Mammaskole-brevkurs liggende, tar jeg i mot med takk, og et seriøst forsøk på splitthopp!