Jeg velger meg høst

Jeg velger meg høst. Jeg velger meg den klare høsten, den høye himmelen, luften med et friskt, kaldt drag, vind som virvler løvblad, jublende farger og nye begynnelser. Jeg velger meg nattmørke kvelder, stearinlys og tekopp, jeg velger meg innedag og støvler, regnbukse og sydvest. Jeg velger meg forventning og stress, jeg velger meg langbukser og genser, jeg velger meg bok i sofaen og tid til gode venner. Jeg velger meg den lange samtalen, jeg velger meg de dype tonene og en famous, blue raincoat som har fulgt meg fra studiedagene. Jeg velger meg plaskende pytter, jeg velger meg vindsus og kald luft, jeg velger meg stjernene og månen, jeg velger meg å puste inn så dypt og så kaldt at det kjennes ut som om det dannes is i lungene. Jeg velger meg boblejakke og skisko, jeg velger meg hverdag og lekser, jeg velger meg fisk til middag en tirsdag, og jeg velger meg trettheten som siger over meg en fredagskveld, rett etter Nytt på nytt. Jeg velger meg den helt ordinære høsten, og tenker at det er godt å kunne. Jeg velger meg forventningen om at disse klare, nyvaskede høstmorgenene skal romme mulighetene, og jeg velger meg den rødgyldne høsttonen som kan varme det innerste hjørnet av en forkrøplet sjel.

Jeg velger meg høst.