I går så jeg de useelige i byen stå
foran en mikrofon
tenne lys
takke
gråte
smile
sukke
be
Jeg så dansende prester
virkelig, dansende,
hørte piano og saksofon
gåsehud
sang høyt
sang lavt
Virrende sjeler
slitne ansikter
levende øyne
leende øyne
gråtende øyne
Jeg så nestene, alle disse nestene jeg ikke ser så ofte
de jeg haster forbi
jeg så dem være
mennesker
de så meg
jeg var der som et menneske
en fremmed
men et menneske å smile til
å se
Håpløsheten ble danset ned i sprekkene
mellom brosteinene
forsvant i skyggene fra alle
de tente lysa
bønnene
Nestene.
Menneskene.
Dansende prester.
Takk
Det hørtes ut som en fin opplevelse! Og vakkert beskrevet!
SvarSlettTakk! Var helt nydelig. Tøyen kirke, er deltidsstudent (hurra!) og får lov til å være med på slike store øyeblikk. Bærer det med meg!
Slett