torsdag 14. august 2014

Første skoledag

Det er første skoledag, og det er lette, dansende hoppetrinn, det er tunge, slepende gruetrinn, det er føtter som har blitt altfor store i løpet av sommeren, det er føtter som er gjemt i nye sko, føtter med gnagsår og føtter som ikke kan stå stille. Det er klemming, smiling, skjulte blikk, høye utrop, det er gruing og gleding og engstelse, det er usynlighet og altfor synlighet, det er redsel, glede, uro. Det er første skoledag med sommerfugler i magen, med glødende redsel, med tøft skalkeskjul, med skjelvende knær og med rette rygger. Det er solbrente neser og solbleika lugg, skjelvende stemmer og altfor høy latter, hjertebank og svette hender, utålmodighet, glede, ensomhet og fellesskap. Det er fnising og forelskelse, tristhet og sjalusi, det er lengsel og spenning, det er nedtelling til neste ferie og det er å sperres inne i et bur. Det er tunge sekker og spreke gymsko, det er bukken som skal over og det er fotball i skolegården. Det er nye voksne og nye venner, det er andre mennesker og krav og lukten av tørre blyanter og lyden av viskelær mot papir. Det er lange blikk ut av vinduet og det er interesserte øyne, det er å reise seg opp og si noe høyt, det er å synge, danse, alene, felles. Det er gloser og grammatikk, det er lek med ord og lek med tall, det er umulige lekser og lette oppgaver, det er klump i magen og det er jublende glede. Det er tårer, det er smil, det er hodepine og trøtthet. Det er å sammenligne seg selv med De Andre, de kule og de snille, det er de slemme og de skumle. Det er rektor og det er lærere, det er kaffeånde og det er tørr kneipp med svett ost. Det er samhold, det er alene, det er krangel og det er hemmeligheter. Det er å være alene når man ønsker å være med mange, og det er å aldri være alene når man ønsker litt fred. Det er blåmerker og kvalme, styrke og lærdom. Det er lapper i pennalhuset og det er forventninger og gruing og glede og en hel uendelighet av tid igjen til jul.

Det er første skoledag.

Og midt blant alle disse er ´ene er du. Du som bærer håpet i blikket.

Du.

Du som er framtiden, selveste framtiden.

Du.

Du som har føtter som danser og vinden i håret, som lar hjertet danse og som vet at dette er nå.

4 kommentarer:

  1. Så veldig fint du skriver!

    Deler på Facebook, jeg.

    SvarSlett
  2. Jeg kjenner på følelsen! Med en sønn som begynner i 1. på videregående og en som begynner i 3., men som bytter skole etter eget øsnke. Mors sommerfugler jobber halrdt! God skolestart til deg og dine!

    SvarSlett
  3. Godt oppsummert det havet av tanker og følelser som møter eleven ved skolestart! Men vil understreke et punkt til: Man har blitt ett år eldre! Over natta har man blitt n-klassing, og det er gjevt å rykke opp!

    God skolestart for både elever og lærere...eh, med eller uten streik...!

    SvarSlett
  4. Takk til dere alle, ikke minst for deling! Og det er sant. Man har blitt ett år eldre. Man har rykket opp fra noe mindre til noe større, med de gledene og de sorgene det medfører.

    SvarSlett