 |
| Foto: WEBB |
’Tis so far away
Yesterday is Poetry
’Tis Philosophy
Yesterday is mystery
Where it is Today
While we shrewdly speculate
Flutter both away
(Emily Dickinson)
I går trodde hun at hun aldri skulle kunne le igjen, at hun aldri skulle boble over av fnising, at hun aldri skulle kjenne gleden sprenge seg ut gjennom øyne og ører og nese og munn, at hun aldri mer skulle boble under tærne av lykke, smålykke som fikk henne til å ville danse, sveve, hoppe, juble. I går trodde hun det kun ville være avskjed og ingen velkommen. At tårene og den bunnløse, uforståelige sorgen hadde fylt alt og blitt hele henne, både gårsdagen og dagen i dag og morgendagen.
Men så kom de fem år gamle småjentearmene rundt halsen hennes, og hun ble elsket høyere enn sjiraffene, og hun ble bustet til på håret og kysset vått på kinnet og hun møtte tindrende blå øyne som gledet seg til å ha på støvler i barnehagen og hoppe høyest i pyttene, og plutselig var den der igjen, fremtiden. Gleden rant ut av øynene hennes og blandet gårsdagen og morgendagen og ga løfte om latter og glede og boblende smålykke.
En annen dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar