40-årskrise i huset!!

Javel, på tide å komme ut av skapet. Jeg er, fra dags dato av, gift med en 40-åring. Gemalen ønsket ikke en blogg om ham og en eventuell krise, og det er vel greit, kan gjerne stå for krisene her jeg!
Gemalen blir 40.

Småkrise: Det innebærer, for meg, at jeg er... voksen. Siden jeg stadig driver og fyller 29, og aldersforskjellen mellom oss bare øker for hver dag, er det en ukjent og litt vanskelig innrømmelse, men... jo. Jeg er voksen. Sånn litt, iaffal. Sånn voksen som innebærer at hver gang man kommer hjem til foreldrene sine, er det rett tilbake i oppdragelsen. "Legg deg tidlig, da" og "grønnsaker er sunt, vet du, vennen min" og "du skal vel kjøre i kveld? Ja, for hvis ikke kan pappa hente deg. Rundt halv tolv?" I tillegg er jeg en sånn voksen som bryter sammen i hulkegråt dersom jeg må rense fisk, som synes poteter ikke er nødvendig, og mener oppriktig at Japp gruser fløtekake anytime! Jeg er hodeløst bittelitt forelsket i Martin Freeman og hadde nok fått dånedimpen (ja, jeg vet hva dånedimpen er!) om mitt store idol, Knut Nærum, dukket opp i min nærhet. På den annen side er jeg også en sånn voksen som leser aviser, som leser bøker (til og med sånne ordentlige bøker!) og som fantaserer om en lesesirkel. Jeg synes musikken ungdommen nå til dags hører på er bråkete, og jeg kunne godt tenke meg ferie på en øde øy (med et oppegående bibliotek i min nærhet!). Aspik er ekkelt, og blodpølse er et lovbrudd på lik linje med det stekt rogn er.

Eksempel på smukkas med sixpence

Jeg synes leger ser ut som om de er fjorten år, jeg har tannproblemer og vond rygg, men jeg prøvde faktisk moonwalk her forleden, og min store drøm er fortsatt å dælje løs på en trommesolo! En av elevene mine har sagt at jeg har kul musikksmak og kul mobil, mens en annen har sagt at siden jeg synes Justin Bieber er NOE oppskrytt, bør jeg straffes med armhevinger og dårlig blodsirkulasjon (hun sa det ikke akkurat sånn. Hun sa "Hø?" og sendte meg blikket. Det Blikket)

Faktum er at gemalen blir førti. Førti. Jeg vet ikke hva som ulmer, muligens kommer han i cabriolet med en snasen blondine i armkroken? Kanskje bytter han ut bil og jobb med sykkel og Birkebeinerritt, kanskje tatoverer han snåle kinesiske tegn på strategiske steder på kroppen (sånne tegn som folk TROR betyr kjærlighet eller styrke eller håp eller noe sånt, men egentlig betyr "han som går langs veien og plukker boss" eller "stinkende utedo")(er sikker på at kinesere er som meg!). Muligheten for at han vil realisere seg selv ett år i villmarken er til stede, og det er muligens sannsynlig at han, førtiåringen i mitt liv, skuer mot parykker og hårtransplantasjoner, a la legghår i luggen. Førtiårskrise i heimen. Det vil si, foreløpig ser det vel ut til at den største krisen er krisen jeg gjennomlever i bekymringen over at det kan komme diverse kriser. Så derfor puh. Inntil videre. Javel, så er jeg voksen. Vi voksne. Men jeg innser at jeg ikke trenger å kose meg med grønnsaker i gelatin på lørdagskvelden for det om! Taco, derimot... Så kan jeg ta morgendagens bekymringer og drukne dem i salsa (jaaa!).

Festtale:

 Gratulerer med dagen, gemal.
Takk for at du fortsatt kommer hjem i Den Fornuftige Familiebilen.

Ikke la bukselinningen gå nordover (eller sørover!!),

ikke begynn med bukseseler om det ikke er tvingende nødvendig.

Sixpencer KAN være kult, men velg med omhu.

Kjøpes kun i butikker med snasne mannfolkselgere.

Old Spice stinker,
og nei,
å legge puslespill på 5000 biter er ikke familiesyssel!

Musikken var bedre før, men ikke helt tilbake til tida før fargene kom.
(og lottomusikk... usikker, men det finnes vel noe i de beste familier!)

Og nei.

Blonde babes kan ikke på noen måte adopteres.

De havner der ute, med røkejakken og helsetrøyen.
Og Den Onde Kaninen.
(Keep on the good work med kanindoen, forresten!)

Kjære gemal:

Ikke transplanter legghår til luggen.

For å si det slik: Eg har klina med ein skalla mann,

og satser på å fortsette med det!!!

Gratulerer!!!!