Akselererende gartnervirksomhet. Og Chili.

Siden forrige hageblogginnlegg, har jeg fått utallige (eller en, da, sånn egentlig, fra mannen i huset...) oppfordringer om å skrive mer. Hva er neste steg, liksom, skjer det noe? Har det utviklet seg, er dere nå selvforsynte med annet enn rabarbra, basilikum og ramsløk?  Suser humla? Er det sus i serken?

Vel. Ting skjer. Det utvikler seg, og på tross av/på grunn av vår fullstendig fraværende kompetanse på hageområdet, utvikler det seg temmelig raskt.

For det første: Det spirer. Hvitløk- og skremme nabokatten bort fra hans/hennes(?) treetasjers toalett-innsatsen min, virker. I dag ser vi den første bittelille spira av det jeg HÅPER er sukkererter, og ikke irriterende ugress. Foreløpig er det lite, grønt og så nogenlunde der jeg sådde frøene.

For det andre: JULA hadde noen fine plasttelt til oss nybegynnere som innså at et ordentlig drivhus var litt vel voldsomt sånn etter en ukes interesse. Teltet kom i går, ble satt opp og bardunert etter de fleste av kunstens regler (man bor på en øy...), og i dag flyttet to tomatplanter, en paprikaplante, noen krydderurter og vår nye venn, Chiliplanten, inn. Mor og snuppå satte og en avokadostein i jord. Plantene har det lunt og godt, og det lukter deilig badeball-rosmarin-jord der inne.

For det tredje: Snuppå fikk med seg planter fra familiebesøk i helga, og i går la en facebookbekjent ut chiliplanten på facebook. Styrke seks, sto det, og for de i familien som hadde lest beskrivelsene, holdt vi oss gladelig unna. Det gjorde ikke husets femtenåring (og ja. Gjengitt med samtykke. Skriftlig sådan. Seff, skrev han. På sms. Fra kjelleren...)

-De va små!
-Ja
-Eg har spist chili før. De va mye større. Eg har spist jalapeno og.
-Ja
-Eg like sterk mat
-Ja
-Kan eg smaka?
-Det e sterkt...?
-Eg har spist det før. Eg smake.

........

-Har me melk?


En liter laktoseredusert melk, og en mengde lattertårer fra gode foreldre senere, kom poden seg i seng. Etter å ha sett Chili-Klaus og Kristian Valen, og klart å le sånn bittelitt av det, mellom melkeslurkene.

Det vokser og gror, altså. Har lyst til å plante agurker og druer og det ene med det andre, men har ikke den minste peiling på hva jeg driver med. Kanskje derfor det er så gøy?? Tips? Arveplanter med eller uten sterk smak? Vi mottar med takk og pågangsmot.

Det spirer. Bittelitt. Og jeg TROR det er sukkererter.

JULA, altså. Merk bardunene, tatt fra havarert telt. 

Chili (tørket versjon). Styrke seks. 

Jeg. En hageblogger.

Dette er innlegget jeg aldri trodde jeg skulle skrive. Mest av alt er det vel egentlig innlegget min mor definitivt aldri tenkte jeg skulle skrive. Men nå. Altså. Hageblogger. På fast basis, spør du kanskje, en slik grønn kunnskapsoase med økologiske tips, steinerskolemammaen i fri utfoldelse, tenker du muligens, og ser for deg barbeint svinsing og tålmodig svansing mens jeg lar humla suse og lager de deiligste retter rett fra kjøkkenhagen, barfott med håret flommende over vide, hjemmesydde gevanter.

Nåja. Vi får nu se. Men faktum er at den fine kombinasjonen det er med mann som liker å a)lage 3D- modeller av konstruksjoner på dataen og b)liker å snekre det han har modellert på dataen, rystet sammen med kone som ikke liker å a)luke, å b)eie en gammel sandkasse (les: gatas kattedo) med singel og strå og som c)synes det er stas med hjemmeproduksjon, og som gjerne ser hagen (les: villnisset og løvetannåkeren) oppgradert på en enkel og fin måte, som er gjennomførbart for titusen tommeltotta i regnbuens farger. Nesten. Bortsett fra grønt. I tillegg har vi, helt uten problemer, klart å drive fram ramsløk nok til å mette 5ooo sånn helt uten å gjøre noen ting som helst, bare eie en hekk. Kanskje snakker vi naturtalent? Kanskje snakker vi Mitt Kall I Livet?

Neppe.

Egentlig er det mye enklere enn det.  Noen som ikke liker hagearbeid har lyst til å drive hagearbeid. Og ungene haŕ ikke så vondt av å se at mat ikke gror innepakket i plast.

Joda. Nå er vi kjøkkenhageeiere. Foreløpig har vi plantet litt på måfå, gressløk og bær, vi venter på noen sukkererter og i dag satte jeg ned jordbærplanter vi har fått fra ihuga hageentusiast. Så får vi se. Foreløpig er det bare kjekt. Rent bortsett fra at en katt åpenbart tror han har fått oppgradert doforholdene sine temmelig mye, og noen av plantene har sett sine bedre dager. Men det ser bra ut, og jeg har fått litt blod på tann, og googlet både "drivhus" og "potetplanter". Googlet. Vel og merke.

Tips?? Mottas med takk.

Virkelig!

Min båt er så liten...

...og havet uendelig stort

men vi er trygge, er vi ikke,

trygge, sier jeg,

når han, Han, styrer båten,

så vil vi så gjerne være trygge

men så sitter hun der, sammen med så mange andre

i en båt

på størrelse med

en nøtt

på et vanvittig digert hav

med bølger som strekker seg etter henne

og våte fingre som vil holde henne fast

og de er mange

og det er mørkt

og hun er sulten

og hun er redd

redd for der hun er

redd for der hun var

redd for der hun kommer

og vi vet

jeg vet

at det er ikke sikkert hun kommer

fram

at det er mange som ikke kommer fram

så veldig mange

og havet

er uendelig stort

og vi sitter inne i våre hus og hjem

og sier de må snu

de må kutte ut

komme her

liksom

her

ikke vårt problem

vi kan ikke hjelpe alle

hjelpe meg

tenk om alle kom hit

for å få hjelp?

hun har det best der hun er

men hun har ikke noe der

det er ikke noe der hun er

det er ikke annet sted

enn redselen 

på havet

som er 

uendelig 

stort

og hun lukker øynene og later som om hun er trygg

sjøen smaker salt

bølgeskvulp

konstante bevegelser

konstant redsel

sult

og jeg?

jeg skrur av nyhetene

pakker dyna trygt rundt egne barn

i egne, trygge senger

på land

og tenker

på

en 

jente

i

middelhavet

nå