torsdag 19. februar 2015

Bakglatte ski

Det er nesten ingenting som er verre enn bakglatte ski, iallfall ikke hvis planen er å gå en skitur litt fort og litt grasiøst og litt sånn sprekt. Plutselig er det to steg fram og ett tilbake, det er nestentryning og svette som pipler og det er ustøhet når man står stille og det er å gå sånn ishakke-fiskeben opp den minste lille hump, og er man litt uheldig eller ukonsentrert så svoooooosj er man tilbake til utgangspunktet, sannsynligvis liggende på rygg med bein og armer og staver og ski og sekk og lue og votter i et eneste sammensurium, og du vet ikke lenger om det er svetten eller de vanvittige mengdene snø som kryper inn over alt der du ligger og kaver, som gjør deg våtest.

Å gå skitur med bakglatte ski er ikke kjekt. Å møte livet med bakglatte ski er ikke så greit det heller. Av og til ser man for seg et mål der framme, dit skal man, og man tenker liksom at det skal gå greit, jeg skal komme meg dit med verdigheten i behold, det er "beine veien" og lett match, men plutselig fyker man på snørra, eller må stake som en gal for å nærme seg målet, og man er både ugrasiøs og klumsete, og dersom man er litt uoppmerksom fyker man bakover, til start, og av og til  finner man plutselig seg selv virrende på et sted som er FØR start. Alle andre ser ut til å gli avgårde uten å anstrenge seg i det hele tatt, noen er liksom framme før de har startet, og det ser jammen ut til at de fleste pakker sammen og går videre, mens en selv kaver litt rundt der, rundt startområdet fortsatt, og ikke kommer noen vei, man puster og peser og prøver, prøver til og med nesten for hardt, tar sånn i at det knaker i sammenføyningene, og likevel... likevel når man ikke målet. Ikke helt.

Av og til må man kanskje innse at man ikke skal nå det målet. Ikke nå. Ikke med dette utstyret, eller med de menneskene. Kanskje målet egentlig skal være et helt annet, på et helt annet føre og med en helt annen gli. Kanskje målet skal være å sitte der man er, med utgansgpunktet, med en kaffekopp og en sjokolade og kjenne at det er greit å være her en er, og at målet får vente, eller får være et annet sted, en annen tid, eller kanskje startstedet simpelthen bare skal bli målet?


2 kommentarer:

  1. Dette var et flott innlegg som handlet om mer enn å gå på skitur med bakglatte ski!
    Ha en velsignet god helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for kommentaren som kom for leeenge siden. Min treghet betyr slettes ikke at jeg ikke ble glad, for det ble jeg! God påske!!!!

      Slett