torsdag 7. februar 2013

Trøst som virker

Av og til er det dager som er fulle av vondt i magen og engstelse, dager som stikker et sted bak øyet, som verker i magen og gir deg vond nakke. Som får deg til å glemme hva du nettopp har lest og glemme hva du snakker om. Dager hvor man vil ligge under pledd og bare være, hvor man vil omfavnes og klemmes og passes på og være bitteliten.

Som i dag.

Hun værer det, jenta mi på fem år, hun værer at mamma ikke er helt i mammaslag, og at mamma vil gjemme seg litt og ha litt ro og fred og tid. Hun vil dulle. Trøste. Hjelpe. Og så kommer den, trøsten. Den ordentlige. Hun vet hva mammaen trenger:

-Ska eg sei heile alfabetet te deg uten å lesa det, mamma?

Og selvsagt skal hun det. Og det er det helt riktige. Selvsagt. Det er trøst som virker. 



2 kommentarer:

  1. Så nydelig! Det kan jeg tenke meg er trøst som virker, ja :) Håper du har ei god helg, fri for sånne dager!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk!!! Både for kommentar og helge-ønsker, virker litt som trøst det og, gitt!!!

      Slett