torsdag 30. august 2012

Annie, get your gun

I morgen, eller kanskje ikke i morgen, men ganske helt sikkert på mandag, da skal jeg starte et nytt og bedre liv. Et liv hvor jeg faktisk bretter klærne som kommer ut av vaskemaskinen, går gjennom bugnende klesskap  (noe som er ganske merkelig med tanke på bretteambisjonen..) og leverer de posene til Fretex, også de inne i boden, og spiser restene av den vanvittig sunne hverdagsmiddagen, gjerne som noe enda sunnere, som wok og salater. I morgen, eller ihvertfall på mandag, skal jeg ta trappene anytime, kutte ut fjollete fjolsesko og bruke fornuftige frøkensko. Jeg skal minst gå til jobb hver dag og minst ha god tid til kvalitetstid og kvalitetsfrokost med De Håpefulle Og Gemalen, og vi skal nynne vakre sanger om igjen, og danse barbent inn i solnedgangen før vi mesker oss med hirse og karse og hurse og harse. Jeg skal selvsagt, i morgen kveld eller ihvertfall på mandag! legge meg i fornuftig tid og rydde nattbordet slik at det bare en en bok der, om gangen, en fornuftig og klok og givende bok jeg kan fordype meg i, før jeg sovner til fornuftig tid og våkner frisk og uthvilt, klar til å bake litt på morgenkvisten eller slenge sammen en omelett eller lage en deilig og sunn og kreativ matpakke, nei, ikke en, her skal alle husets fem beboere meske seg med sunt og vakkert og dandert og deilig, og jeg skal skrive sånne koselige morgenlapper til alle, sånn "glad i deg, sukkertoppen" til podene (som sikkert synes det er stas, ikke minst med hjertene og stjernene og svanene jeg dekorerer med) "ha en strålende dag kjære husbond og takk skal du pigede ha for evnen til å snooze trehundreogørtenmillionergangerhverbidigemorgendinsopp" og til meg selv "du er en fantastisk vakker kvinne, go find your zen" eller lignende oppbyggelig. I morgen, eller ihvertfall på mandag, skal ungene lære at hjemmelagd betyr lagd hjemme og ikke lagd av Stabburet eller Toro og varmet opp hjemme, og jeg skal lære meg å bake sånne sinnsykt perfekte kaker og alltid ha dem i fryseboksen og jeg skal være en opplagt og sprudlende og særdeles gjennomtenkt pedagog og et gnistrende godt forbilde. Og aldri, aldri begynne en setning med en konjunksjon. Og kollegaer skal fra i morgen, eller mandag av, nyte å ha en kollega som bobler av vel forberedt entusiasme og hjemmebakst og duftlys og som lukter vanilje og er kjempehyggelig og aldri, aldri blir upassende engasjert i diskusjoner eller har mat mellom tenna eller tar alle de beste twistene og har matchende og fornuftige og kreative outfits og jeg vil i morgen eller ihvertfall på mandag elske volleyball høyere enn mitt liv og jeg vil nok også lære meg hekling og strikking og kommer til å ta særdeles flatterende bilder fra mitt designerhjem, og skrive harmoniske og oppbyggelige innlegg. Familien skal samles hver lørdagskveld foran TV'n og se gode, gamle sort-hvitt klassikere, og vi skal sammen oppnå lykken slik vi på sør-vestlandet har blitt oppdratt til å tenke om hvordan man opplever lykken: Gjennom askese, selvpining og hardt arbeid (eventuelt gjennom eventyrlig lite innsats, pappas oljelønn og eget forbruk).

Hørtes dette ambisiøst ut, sier du? Vel, muligens for noen, men ikke for meg. Jeg er nemlig erfaren, jeg er sannsynligvis Rådende Olympisk Mester i å starte nye og bedre liv, jeg har gjort det minst hundretusenmillioner ganger før. Når jeg endelig har funnet Lykken gjennom å fornekte meg selv, i morgen eller på mandag eller noe, får sannsynligvis Livet Optimal mening.

Eksempel på hva kollegaer skal gumle i seg. Selvsagt bakt
av egenproduserte økologiske råvarer. På mandag.
I morgen, altså. I dag venter en japp, en kanne kaffe og tre halvleste bøker. Og klær jeg ikke kan vise meg ute i.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar